Friskmelding uten etablert arbeidsevne kan bli en fattigdomsfelle
Sykepenger er det eneste tilskudd den vanlige borger kan få for å opprettholde en grei levestandard.
Annonse kun for helsepersonell
Så er krisemaksimeringen i full gang igjen, og vi har aldri hatt så høyt sykefravær som nå. Prosenttallene skal vi ikke betvile. Og mange er opptatt av at vi er «verdens friskeste befolkning» og «verdens mest sykemeldte».
Betimelig nok fastslår prof. em. Stein Knardahl i Dagens Medisin 8/2024 at «sykefravær handler ikke bare om å være syk eller frisk». Arbeidsmiljø og jobbmotivasjon tillegges stor vekt sammen med eller uavhengig av sykdom. Spes i allmennmedisin, Bente Prytz Mjølstad, (DM 8/2024) anfører at hun bruker mer og mer tid på å forsøke å forstå dem som ber om sykemelding.
Begge anfører sosialmedisinske forhold utenfor syk/frisk-sfæren som viktige forståelsesfaktorer for ønske og behov for sykemelding.
Pekefingeren rettes mot arbeidstakerne
Annonse kun for helsepersonell
Alle politiske partier har sterke meninger om sykefraværet og deler av næringslivet likeså. Også advokatforeningen meldte seg med sterke meninger (og lite kunnskap) nylig. Anklagene rettes mot arbeidstakerne. Det er nesten bare LO/Arbeiderpartiet som forsvarer lønnstakerne.
...sykepengene er en god ordning for dem som får del i den.
Hvorfor har vi sykefravær? Historisk er det en formalisering av arbeidstakers rett til å være borte fra arbeid når vedkommende er for syk til å gjøre sin jobb. Og sykepengene er en kompensasjon for det økonomiske tap arbeidstakeren får fordi sykdommen hindrer arbeidsinntekt.
Det er altså inntekten som er det viktige. Det norske sosialdemokrati, med tverrpolitisk tilslutning, mener vi skal ha en så god sosialøkonomisk ramme rundt oss. Det skal vi verne om!
Ikke for alle
Men to grupper glipper unna: De arbeidsløse får intet eller i beste fall 2/3 av lønnen fra Nav. De som er utenfor arbeidslivet får intet, eller et varierende og lavt sosialt bidrag fra bostedskommunen. Begge deler er for lite til å kunne leve et selvstendige og verdig liv. Må det være slik?
Sykepenger er det eneste tilskudd den vanlige borger kan få for å opprettholde en grei levestandard. Da folketrygden ble innført i 1967 var intensjonen at alle innbyggere skulle ha et tilgjengelig sosialt og økonomisk nettverk rundt seg. Professor Per Sundby sa mye til oss studenter om dette den gangen. Det skulle være en materialisering av sosialdemokratiet.
Det er ikke blitt slik han så det for seg. Men sykepengene er en god ordning for dem som får del i den.
Vi trenger tilpassede og fleksible ordninger
Annonse kun for helsepersonell
Slik samfunnet og arbeidslivet er blitt vil «friskmelding» uten etablert arbeidsevne føre folk inn i armod. Når norske arbeidstakere innser dette, holder de selvfølgelig fast på sykemeldingen så lenge som mulig, noe de erfarne sykemelderne ser. Gjeldende tariffavtaler har i svært liten grad økonomiske ordninger for fravær som ikke skyldes sykdom.
Det handler om å skape sosial trygghet. Og det handler om å etablere tilpassede og fleksible ordninger for retur til arbeidet. Virkeligheten er slik i Norge at av 100 prosent sykemeldte er 90 prosent friskmeldt etter 3 måneder. Etter 6 måneder er fortsatt 7 prosent ikke friskmeldt. Og på dette nivået fortsetter de langtidssykmeldte, se fig 1. Av disse 7 prosent er, etter 10 år, 20 prosent tilbake i arbeid, 63 prosent er blitt uføretrygdet, 40 prosent har fått ny arbeidshemmende sykdom, og 20 prosent er helt uten jobb. Ved en revisjon av IA-avtalen bør slike forhold komme inn under våre sosiale ordninger. Da følger vi opp «hele folket i arbeid»-filosofien.
Redusert sykefravær? Ja, det vil lykkes om mange utsetter sitt sykefravær de første dagene de er syke, se kurven. Hjemmekontor (for smitteførende) og andre tilpassede ordninger (vern og avskjerming for andre ansatte) må da gi plass for arbeidstakeren.
Ingen oppgitte interessekonflikter
