Vil at helsepersonell som mangler oppgjørsavtale skal ha plikt til å opplyse pasientene

Wilkinson er saksordfører for lovendringen i Stortinget, hvor saken skal legges frem i november.  

Avtale om direkte oppgjør gjør at folketrygden betaler direkte til tjenesteyter for en konsultasjon eller et inngrep, i stedet for at pasienten må legge ut og få kostnaden refundert av Helfo.

– Før var det slik at dersom man gikk til en spesialist som ikke hadde oppgjørsavtale, så kunne man legge ut og få tilbakebetalt pengene fra Helfo. Nå skal hele systemet endres, slik at det bare blir den som yter helsetjenester som har ansvar for å få pengene overført fra staten. Samtidig blir det slik at man kun kan gå til dem som har avtale, dersom man ønsker å få noe dekket av staten, sier Wilkinson.

Det Wilkinson forklarer, innebærer altså at dersom man går til en lege eller tannlege som ikke har direkte oppgjørsavtale, mister man retten til å få dekket egenandelen fra Helfo.

Flere typer ytelser
Ytelser som kan ha avtale om direkte oppgjør er forklart i lovendringsforslaget som helsetjenester regulert i lovens kapittel 5:

«... dette er stønad til legehjelp, viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, behandling ved private laboratorier, røntgeninstitutter, tannlegehjelp, tannpleierhjelp, psykologhjelp, behandling hos fysioterapeut, kiropraktor, behandling for språk- og taledefekter, behandling hos ortoptist, jordmorhjelp, stønad ved fødsel utenfor institusjon, apotek og bandasjist».

Wilkinson viser til at endringen nok vil slå mest ut for tannleger, fysioterapeuter og logopeder, som ikke har hatt avtaler om elektronisk oppgjør med staten. Han forklarer at blant annet leger i større grad har hatt avtaler om direkte oppgjør etter en forskrift fra 2009, som påla mange å benytte elektronisk oppgjør.

Hele lovforslaget leser du her.

Vil flytte ansvaret
– Planen fra regjeringen er at pasientene har ansvar for å sjekke hvem som har slike avtaler. Jeg vil endre dette, slik at det skal være behandlers ansvar å formidle til pasientene om de har avtale eller ikke.

Wilkinson viser at det går frem av side 22. i forslaget:

«Dersom bruker oppsøker en tjenesteyter uten direkte oppgjør (altså uten rett til refusjon), vil bruker ikke ha rett på stønad etter de nevnte bestemmelsene i kapittel 5. Dersom bruker ønsker å motta helsehjelp fra tjenesteyter uten direkte oppgjør, vil bruker måtte betale for dette selv uten stønad fra trygden».

– Mange sårbare pasienter kan bli påvirket av dette og de kan få store ekstraregninger, i og med at de tidligere har hatt rett på å få utgifter dekket etterskuddsvis.

Vil ha opplysningsansvar
Wilkinson vil at lovforslaget skal presisere at alt helsepersonell uten avtale skal ha ansvar for å opplyse pasienten om at de må betale for en tjeneste, som de ellers kan få dekket av staten hos en annen spesialist.

– Mange tjenesteytere har direkte oppgjør. Vi vet at de fleste vil si tydelig til pasientene at de har eller ikke har avtale. Men dersom de skjuler informasjonen eller ikke sier veldig tydelig at de ikke har avtale om direkte oppgjør, bør tjenesteutøveren betale regningen.

Wilkinson opplyser at han trenger flertall fra de andre partiene for å avklare at dette ikke skal være pasientens ansvar.

– Jeg håper at vi får med de andre partiene på dette. Jeg håper og tror folk forstår at det kan være vanskelig for «Magda på 90» å søke og finne hvem som har direkte oppgjør, eller ikke.

Ap: Støtter forslaget
Tore Hagebakken som skygger forarbeidet til saken for Arbeiderpartiet i Helse- og omsorgskomiteen, sier de står sammen med SV om forslaget.

– Vi er på samme spor, men saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget enda. På dette tidspunktet i komitébehandlingen kan ikke jeg uttale meg om hva de andre partiene mener, og om dette vil få flertall, sier Hagebakken til Dagens Medisin.