Folkehelsetenkingen må moderniseres

Bruk av data på nye måter åpner for å forstå forskjeller i helse – og tenke nytt om hvordan vi skal forebygge og måle effekten av tiltakene

RETT FØR PÅSKE, mens landet var på god vei inn i påskeferien, la regjeringen frem sin stortingsmelding om folkehelse.

Selv om det er bred enighet i Stortinget om de overordnede grepene for bedre folkehelse, er det langt fra politisk enighet om tiltakene. Det spriker i mange retninger. Det spriker så mye at Else Kåss Furuseth må hjelpe politikere med særskilte tiltak for å bekjempe fedme.

Helseministeren avviser ikke forslagene, men peker på behovet for en helhetlig tilnærming. Det er her moderne teknologi kommer inn som en mulighet. Bruk av data på nye måter åpner for å forstå forskjeller i helse – og tenke nytt om hvordan vi skal forebygge og måle effekten av tiltakene.

HELSEPARADOKSET. Mens en sterkt forankret velferdsstat systematisk har forsøkt å utjevne sosial ulikhet, øker forskjellene i folks helse. Dette til tross for at både kunnskapen om risikofaktorer og tilgjengeligheten til helsetjenester har endret seg dramatisk over tid. Vi vet at i Oslo dør menn tidligere i øst enn i vest. Det er opp til ti–tolv års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell på åtte –ti år.

Det er et paradoks at et av verdens mest likestilte land har så store helseforskjeller.

VÅRT EGET ANSVAR? «Du må ta ansvar for egen helse», sa daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la frem Folkehelsemeldingen i 2013.

Sittende statsråd Ingvild Kjerkol (Ap) var litt mer moderat da hun under fremleggingen av sin folkehelsemelding la vekt på at «vi må planlegge vår egen alderdom». Selv om sitatene har noe ulik valør, er meningen den samme. Vi kan ikke la vår egen helse fare, og så forvente at vi blir plukket opp av helsetjenesten når vi blir syke.

Det er lett å kjøpe argumentet om vårt individuelle ansvar, men det alene er ikke nok for å treffe blinken. Det er også behov for tydelige tiltak. Det handler om mer enn fem om dagen og 30 minutters bevegelse hver dag. Når det pekes på økt individuelt ansvar, må også den enkelte kunne forvente seg et bedre og bredere samarbeid på systemnivå mellom stat, kommune, og frivillig sektor.

KI-KARTLEGGING. Nye og større utfordringer på folkehelseområdet foreslås løst med gamle, velprøvde virkemidler med uklar verdi. Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått, heter det. Kanskje er det på tide å angripe utfordringene med noen nye verktøy?

Norge ligger kanskje langt fremme i reguleringer for å hjelpe oss med å ta ansvar for oss selv. Men vi ligger langt bak når det gjelder å ta i bruk nye teknologiske løsninger. I Espoo kommune i Finland var Tietoevry Care med på en svært spennende pilot: Historiske helsedata fra alle kommunens innbyggere ble samlet i en datasjø. Med disse dataene fikk vi testet om kunstig intelligens (KI) kunne hjelpe oss med å identifisere viktige faktorer som påvirker behovet for kommunale helsetilbud. Resultatet var 280 faktorer som var viktige indikatorer for innbyggernes helse og uhelse. Disse dataene ble brukt til å beregne sannsynlig behov for helsetjenester fem år frem i tid. Nye måter å tenke på, ga nye løsninger for fremtiden. Der andre land tør å tenke nytt, risikerer Norge å stå igjen på perrongen hvis vi ikke tør å tenke nytt.

LOKAL VEILEDNING. I Norge har vi i mange år satt helsedata høyt på agendaen. Det er en viktig satsing. Vi må allikevel løfte blikket. Forebygging, og behovet for å forstå hvordan helsetjenesten best skal innrettes, blir stadig viktigere for å gi mest mulig behandling til dem som trenger det mest.

Helsedata må i langt større grad enn i dag komplementeres og sammenstilles med datapunkter som luftkvalitet, boligstandard, treningstilbud, tilgjengelighet til friluftsområder osv. Først da vil kommunene få et godt kunnskapsgrunnlag til å utforme virkningsfulle og fremtidsrettede lokale folkehelseinitiativ. Samtidig får de en langt større mulighet til å følge med på, og måle resultatene av, tiltakene som iverksettes. Målet må være at vi kommer i en posisjon hvor bruk av «Big data» gir oss sanntidsdata som kommer den enkelte innbygger til gode gjennom riktige tiltak og behandling, og som hjelper kommunene med å innrette tilbud og nye tjenester med høy gevinst.

Med data i hånden er det lettere å se helheten for å spisse tiltakene. Hva med å ansette en ernæringsfysiolog i Rema-butikken som kan veilede henviste innbyggere? Eller som i England, der helsemyndighetene i Wirral sponset sunne råvarer til take-away restaurantene som serverte usunn mat – og «svanemerket» dem? Eller Geisinger helse i USA som flyttet butikken inn på sykehuset for å veilede overvektige og pasienter med type 2-diabetes-om sunn mat. Tiltak som alle starter med data og kunnskap om befolkningsgrupper.

AMBISIØS POLITIKK, TAKK! Den nasjonale helse og samhandlingsplanen kommer høsten 2023. Rammene for helse- og omsorgspolitikken for de neste fire årene skal legges. Det er viktig at dette arbeidet tenker ambisiøst på forebygging og folkehelse.

For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som imøtekommer utfordringene som skisseres i NOU 2023: 4 «Tid for handling», må vi helt andre ambisjoner når det gjelder å samle, sammenstille, og utnytte tilgjengelig data til ny kunnskap. Da kan vi også måle om Kåss Furuseths gode tiltak har effekt. Vi skylder oss selv å tørre å satse på nye løsninger. Det er vårt og politikeres ansvar.

Interessekonflikt/disclaimer: Tietoevry er et av Nordens største IT- og konsulentselskap med 24.000 ansatte. Selskapet leverer digital transformasjon og løsninger til privat og offentlig sektor i 90 land. Selskapet har kontor i Norge, Sverige og Finland der hovedkontoret ligger. Tietoevry tilbyr og leverer IT-tjenester og løsninger til helsesektoren i Norge.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.