Legemiddelforbruket øker jevnt

Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) som tar for seg perioden 2019–2023. Totalsalget øker jevnt, oppsummerer FHI i rapporten.

– Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk, sier seniorrådgiver Kristine Olsen i en pressemelding. Justert for befolkningsvekst var økningen i salget på 2,1 prosent.

Reseptfrie legemidler utgjorde 9,2 prosent av det totale salget målt i doser. Rapporten baserer seg på salgstall fra grossister til apotek, sykehus/institusjoner og dagligvarebutikker.

Les også: 

Overgangsordning for Ozempic til september

– Det er viktig å påpeke at data fra grossistbasert legemiddelstatistikk ikke er individbasert, sier Olsen.

Statistikken viser dermed ikke informasjon om antall brukere. Det baserer seg dessuten på salg av legemidler, slik at man ikke vet om legemiddelet faktisk brukes.

Dyre legemidler drar opp nivået

I fjor ble det solgt legemidler for 27,2 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris). Det var en økning på 6 prosent fra året før.

Kostnadene øker betydelig mer enn antall doser. I løpet av femårsperioden har døgndoser økte med 16 prosent, mens kostnadene har økt med 38 prosent.

Det skyldes dels generell prisvekst, dels økning i bruken av nye og dyre legemidler som diabetes- og slankemedisinen Ozempic. Samtidig utgjorde finansiering av koronavaksine en stor økning i kostnadene i 2021 og 2022, mens denne kostnaden sank kraftig etter pandemien.

Også andre forhold spiller inn på hvor mye penger som brukes på legemidler. For eksempel en svekket krone, endringer i refusjonsordninger og rabattene sykehusene har i sine innkjøpsavtaler.

Hver femte krone som ble brukt på legemidler, gikk til gruppen som heter antineoplastiske og immunmodulerende midler. Det omfatter dyre legemidler for å behandle kreft, samt biologiske legemidler for leddgikt og multippel sklerose.

Uendret salg av reseptfrie legemidler

Aktuelt: 

Studie: Rundt 1 av 3 får reaksjoner etter å ha sluttet på antidepressiver

Det ble solgt reseptfrie legemidler for 2,2 milliarder kroner i fjor til butikker, apotek, sykehus og institusjoner. Målt i døgndoser var salget omtrent uendret fra 2022 til 2023.

Oversikten viser videre at salg av såkalte A-preparater har økt med 45 prosent i femårsperioden. A-preparater er medisiner som er sterkt vanedannende og klassifiseres som narkotiske stoffer.

Det er særlig sentralstimulerende legemidler som brukes for behandling av ADHD som har bidratt til økningen, går det fram av rapporten.

Målet med å samle data om legemiddelbruk er å bidra til bedre styring, mer og bedre forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring.

(©NTB)

Les også: 

Industrien har betalt ut flere hundre millioner kroner til helsepersonell og -organisasjoner