Jobber fortsatt med avklaring om hvem som skal få ny koronavaksine
Den tredje koronavaksinen som har fått betinget godkjenning til bruk i EU har skapt hodebry. Etter at vaksinen ble godkjent til bruk på fredag, jobber Folkehelseinstituttet fortsatt med å avklare hvem de mener bør få vaksinen. – At dokumentasjonen på effekt er mangelfull for eldre, er viktig informasjon for oss, sier smitteverndirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Fredag ble den tredje covid-19-vaksinen godkjent til bruk i EU. Det betyr at den også kan tas i bruk i Norge. Samtidig som det anbefalte å ta i bruk vaksinen, fastslo imidlertid Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) at vaksinen kun har en effekt på rundt 60 prosent. Det har også kommet frem at det har vært lange diskusjoner om hvor vidt vaksinen burde anbefales for alle eldre personer.
Vaksinen er nå godkjent for alle over 18 år i Norge, men det er Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for covid-19-vaksineringen og gir anbefalinger for bruk.
På fredag opplyste Folkehelseinstituttet til VG at avgjørelsen om bruken av vaksinen ville komme «tidlig i neste uke».
Smitteverndirektør Geir Bukholm sier til Dagens Medisin at Folkehelseinstituttets anbefaling vil komme «i løpet av noen få dager».
– Vi venter på en avklaring fra EMA og Legemiddelverket for å forsikre oss om at vi sitter på de offisielle dataene som EMA har lagt til grunn for sin godkjenning. Vår anbefaling kommer så snart vi har fått de endelige vurderingene som ligger til grunn for godkjenningen.
Folkhälsomyndigheten i Sverige opplyser tirsdag ettermiddag om at AstraZenecas vaksine ikke vil bli anbefalt for personer under 65 år i Sverige, ifølge svenske Expressen.
Ikke aktuelt å kassere vaksine
Folkehelseinstituttet planlegger for å motta 193.000 vaksinedoser fra AstraZeneca i februar, rundt 90.000 doser i mars og 200.000 i de påfølgende månedene.
– Vi er veldig glade for at det kommer en vaksine til. Det gjør at vi raskere kan komme videre med vaksineringen av den norske befolkningen, sier Bukholm.
Han tror ikke det blir aktuelt å kassere vaksinene, til tross for at de to andre covid-19-vaksinene som nå er tatt i bruk har større påvist effekt.
– Dette er en god vaksine. Denne vaksinen har en effekt på rundt 60 prosent og de andre vaksinene har en effekt på 94-95 prosent, men når studiene som måler effekt er såpass forskjellige, er det vanskelig å sammenligne effektmål, sier Bukholm.
Kan anbefale større tidsintervall
Bukholm mener også at doseringen av AstraZenecas vaksine kan påvirke effekten.
EU-godkjenningen for vaksinen gjelder to injeksjoner med fire til 12 ukers mellomrom.
– Det ser ut til at man kan få en høyere beskyttelsesprosent ved å øke doseringsintervallet. Det kan godt være vi vil anbefale å holde seg til øvre del av tidsspekteret for å sikre best mulig immunrespons.
Vurderer om eldre skal få vaksinen
Som Dagens Medisin tidligere har omtalt, har det blitt diskutert en mulig «aldersgrense» for bruk av vaksinen blant eldre. Det er også meldt om at det i Tyskland ikke anbefales å bruke vaksinen blant eldre over 65 år.
EU-godkjenningen som nå foreligger, er basert på funn fra flere studier. Én av studiene inkluderte personer opptil 55 år og én av studiene inkluderte personer opptil 65 år.
Mangelen på dokumentert effekt spiller inn når Folkehelseinstituttet skal komme med sin anbefaling, ifølge Bukholm.
– Det er klart at når vi vet at dokumentasjonen på effekt for eldre er mangelfull, så er dette viktig informasjon for oss.
Dette skal de vurdere
Det er også flere momenter som inngår i vurderingene som nå foretas, ifølge smitteverndirektøren.
– For det første må vi ta inn i vurderingen om vi har andre vaksiner som har dokumentert effekt hos eldre. Det har vi, og det tenker jeg er viktig, sier Bukholm.
– Vi må også vurdere den totale tilgangen til vaksiner og hvordan denne vaksinen passer inn i vaksineringsprogrammet.
Bukholm viser til at det finnes data som viser immunrespons hos eldre.
– Disse dataene tyder på at vaksinen gir en god immunrespons, men vi må forholde oss til dokumentert klinisk effekt.
Bukholm viser til at det pågår studier på vaksinen som det ennå ikke er publisert resultater fra. Her inngår også eldre studiedeltakere.
– Det er mulig det blir aktuelt med en revurdering når dataene fra disse studiene blir tilgjengelige, sier Bukholm.
Kan sette 65-årsgrense
– Hvem kan få vaksinedosene dersom de ikke går til de eldre?
– Da vil de gå til befolkningen under 65 år.
– Kan det bli aktuelt å gi dem til helsepersonell?
– Ja, det er også mulig at de går til helsepersonell under 65 år, som ikke har risikofaktorer som tilsier at de bør få en annen vaksine. Vaksinene er litt ulike.
Bedre enn forventet
Immunolog og professor i medisin Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo, viser også til at det etter hvert vil komme mer kunnskap om AstraZeneca-vaksinen.
Vi må ikke kreve Rolls-Royce når vi kan kjøre stasjonsvogn. Anne Spurkland
– Denne vaksinen har blitt prøvd ut med to forskjellige doser og to forskjellige tidsintervaller mellom dosene. Det har gitt noen problemer med effekt-estimatene, som varierer fra 60-90 prosent beskyttelse mot covid-19. Men nå har jo vaksinen blitt tatt i bruk i stor skala i England, så vi vil nok ganske snart vite mer om effekten, sier Spurkland.
Hun minner om at beskyttelsesgraden på 60 prosent tilsvarer de årlige influensavaksinene, og at det var en slik størrelsesorden på effekten flere hadde sett for seg for covid-vaksinene.
– Før vi fikk vaksinene, sa vi at vi ville være fornøyde med en effektivitet på 50-60 prosent. Det at vi nå har fått to mRNA-vaksiner som er vesentlig bedre, betyr ikke at vi ikke skal bruke vaksinen fra AstraZeneca, sier professoren.
Tror 60+ vil få vaksinen
– Vi må ikke kreve Rolls-Royce når vi kan kjøre stasjonsvogn. Spesielt ikke i en situasjon med stor smittespredning, hvor vi trenger å vaksinere så mange som mulig, så raskt som mulig – også for å hindre viruset i å mutere mere.
– Hva tror du Folkehelseinstituttet lander på når det gjelder å gi vaksinen til eldre?
– Min spådom er at det vil være så viktig å få vaksinert de eldre, at de satser på at også de eldre får en respons på vaksinen.
Det kan imidlertid være aktuelt å la de aller eldste få en av de andre vaksinene, mener Spurkland.
– Jeg tror jeg ville spart mRNA-vaksinene til dem over 80 år, og gitt AstraZeneca-vaksinen til personer på 60 pluss.
Ville selv takket ja
Professoren legger til at det godt kan være det blir aktuelt å gi en såkalt «booster»-vaksine på et senere tidspunkt. Det trenger ikke å være den samme typen som den som ble gitt første gang.
– Jeg, som selv er over 60, skulle gjerne tatt en mRNA-vaksine fordi de virker fantastisk gode. Men jeg kommer ikke til å si nei om jeg får tilbud om AstraZeneca-vaksinen. Noe beskyttelse er bedre enn ingenting.
Spurkland tror årsaken til at Folkehelseinstituttet bruker tid på beslutningen om hvem som skal få vaksinen, henger sammen med tilliten til vaksinene.
– Vaksinering er et viktig tema. Skal vaksineringen fungere, bør så mange som mulig ta vaksinene og da må en være trygg på at de virker, så beslutninger må gjøres på et så godt fundert grunnlag som mulig.
Setter grense
Tirsdag ble det klart at Sverige vil gi Astra Zenecas vaksine kun til aldersgruppen 18 til 65 år. Den øvrige befolkningen vil få Moderna og Pfizer sine vaksiner. Sören Andersson i Folkhälsomyndigheten sa på en pressekonferanse at bakgrunnen for avgjørelsen er mangelen på data om effekt for eldre aldersgrupper.
– Ut fra informasjonen vi har i dag, mener vi det på nåværende tidspunkt, at det er det mest rasjonelle systemet, sier Andersson.