– Resultatet er som forventet

Nylig ferdigstilte FHI sin fullestendige metodevurdering av legemidler for multippel sklerose.

Rapporten konkluderer ikke entydig, men løfter frem at «alemtuzumab (Lemtrada), natalizumab (Tysabri) og ocrelizumab (Ocrevus) er de tre høyest rangerte legemidlene når det gjelder å forebygge attakker».

LES MER: Kan ikke konkludere entydig om MS-medisin

– Som forventet
Overlege og professor Elisabeth Gulowsen Celius ved Oslo universitetssykehus og UIO, satt i ekspertutvalget som ga råd til metodevurderingen på multippel sklerose-legemidler, som FHI nettopp har ferdigstilt.

– De skriver at ocrelizumab, alemtuzumab og natalizumab er høyest rangert. Det er jo som forventet, sier Celius.

Hun viser til at det er «ganske mye usikkerhet ved disse analysene», fordi man har benyttet studier med ulikt utgangspunkt, ulik inklusjon og ulik registrering av data.

– Dette gir en god del usikkerhet. Men det er betryggende at de legmidlene som kommer ut er de tre mest effektive. Det er som forventet i sammenligning med andre nettverksmetaanalyser.

– Ikke like god

Celius viser også til at de har konkludert med at det er mer usikre data for hvordan rituximab plasserer seg i henhold til både effekt og bivirkninger.

– Du kan ikke på bakgrunn av denne studien si at rituximab er like god som medikamentene som er utprøvd randomisert.

– De skriver at rituximab hadde lavest risiko og at færre slutter, dette er som ventet når studiene ikke var randomiserte og det mangler en systematisk registrering av bivirkninger.
– Da er det ikke sikkert du finner de samme bivirkningene. Tilliten til disse resultatene er derfor lav.

– Omtrent som forventet
– Jeg synes konklusjonene i rapporten er omtrent som forventet. Alemtuzumab, natalizumab og ocrelizumab blir generelt ansett som de mest effektive MS-medisinene, og dette konkluderer også rapporten med, sier overlege og professor Øivind Fredvik Grytten Torkildsen ved Haukeland universitetssjukehus og Universitet i Bergen. 

– Viktig konklusjon
– Det er også foretatt en helseøkonomisk vurdering. Det er positivt at rapporten konkluderer med at MS er en svært alvorlig sykdom og at behandling, særlig med de mest potente legemidlene, bedrer prognosen. Dette viser hvor viktig det er å satse på tidlig effektiv behandling og underbygger at dette er en sykdom med store personlige og samfunnsmessige betydninger.  Blant annet har bruk av rituximab de siste årene gitt oss mulighet til å tilby våre pasienter en høyeffektiv behandling fra sykdomsstart, som vi tror vil bedre prognosen på sikt.

Torkildsen sier det ikke er uventet at det knyttes stor usikkerhet til effekten av rituximab i analysen.

– De fleste dataene vi har på effekt er fra observasjonsstudier og ikke randomiserte-kontrollerte studier. I denne typen kunnskapsoppsummeringer vil denne typen evidens vektes ned. Så lenge det ikke foreligger direkte sammenlikning av rituximab mot ocrelizumab vil det være en viss grad av usikkerhet knyttet til mulige effektforskjeller. For å sikkert avklare om ocrelizumab og rituximab er like effektive, er det nok behov for en randomisert, kontrollert studie. 

Interessekonflikter: Øivind Fredvik Grytten Torkildsen og Elisabeth Gulowsen Celius har mottatt foredragshonorar fra flere legemiddelselskap som jobber med MS-legemidler.