FHI-direktøren fortviler over nye kutt

Dette advarer Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg om. Mandag sendte hun ut melding til alle brukere av Helsebibliotekets tjenester om ytterligere kutt.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine.

Nå vil det bare være ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. 

Sist de to tidsskriftpakkene PsycARTICLES og ProQuest Health Research Premium Collection som ble sagt opp fra 1. mars 2020. Fra januar 2021 sier også FHI  opp tidsskriftene Annals of Internal Medicine, BMJ og JAMA.

–  Dette er jeg lei meg for. Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin.
– I tillegg gir en nasjonal tjeneste den beste formen for desentralisering av tjenesten: Absolutt alle uansett hvor de jobber; i alle nivåer av helsetjenesten, for flere av ressursene - også private - har tilgang hele tiden – enten de er i en liten kommune eller en bydel i en stor by. Dette blir ofte glemt når man snakker om en nasjonal tjeneste, sier hun.

Klinisk relevante oppslagsverk blir så langt spart.

– Å opprettholde tilbudet er dyrt for FHI. Prisene har gått opp hvert år, og økt betydelig og langt over det som opprinnelig er bevilget, viser hun til. Valutakurser og svak norsk krone har også gitt økning i prisene, sier Stoltenberg.

FHIs problem er betydelige budsjettkutt.

–  Disse utgjør veldig mye mer enn ABE-reformen fra 2015 til 2019. Vi har kuttet i mye, men det er i realiteten slik at den delen av vår virksomhet som finansieres av grunnbevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet over statsbudsjettet, har vært kuttet og hatt økte kostnader på bortimot 20 prosent. Det er mange kostnader vi ikke selv har kontroll over, som husleie, eller utgifter til Norsk helsenett, som vi er pålagt å bruke.

–  Vårt alternativ er å nedbemanne ytterligere, vi har tidligere nedbemannet mellom 15 og 20 prosent av dem som var finansiert på vår grunnbevilgning, sier hun.

–  Er det andre steder enn Helsebiblioteket dere heller kan kutte?

–  Vi har kuttet i mange smertefulle områder. En av de få funksjonene vi ikke har tillatt oss å kutte i er smittevernberedskap, der greide vi heldigvis å bemanne opp igjen i forkant av pandemien. Vi har videre mange lovpålagte oppgaver, som drift av helseregistre, og de senere årene er det stilt flere nye krav blant annet til personvern og sikkerhet, som også øker kostnadene.

–  Vi har forsøkt å holde Helsebiblioteket gående i mange år nå på tross av stadig høyere kostnader, fra 2016 fram til i dag, men vi må nå finne løsninger som holder over tid.

Det vil koste mellom fem og åtte millioner kroner å videreføre dagens tilbud i 2021, og ytterligere cirka seks til sju milloner for å tilby det vi hadde ved slutten av 2019, før vi også kuttet de to store tidsskriftpakkene, opplyser Stoltenberg.
I brevet, som foruten Stoltenberg er signert av Trygve Ottersen, direktør for Helsetjenester i FHI og Merete Kile Holtermann, avdelingsdirektør og leder av Helsebiblioteket i FHI, gjøres det helt klart at de ikke ønsker å kutte i Helsebiblioteket.

– Vi ønsker ikke å kutte i tilbudet i Helsebiblioteket. Vi vet at det vil føre til økte kostnader for det offentlige, og vi vet at det vil føre til begrenset tilgang til kunnskap for helsepersonell.

Norsk psykologforening er blant dem som har uttrykt at de er bekymret for kuttene.

Også helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, uttrykte tidligere i år bekymring for kuttene.