Ser ingen tegn til økt risiko for spontanabort etter vaksinasjon

Ved hjelp av registerdata har forskere ved Folkehelseinstituttet sett på risikoen for spontanabort etter koronavaksinering. Funnene som er basert på data fra over 18.000 norske kvinner, er presentert i et innlegg i tidsskriftet New England Journal of Medicine som ble publisert onsdag.

– Vi har sammenlignet gravide som opplevde spontanabort i første trimester med gravide som ikke opplevde spontanabort. Det er tilsynelatende ingen forskjell i andelen som er vaksinert, så det er ingen indikasjon på at det er en sammenheng mellom koronavaksinasjon og spontanabort, sier forsker Maria C. Magnus til Dagens Medisin.

Første trimester regnes fra siste menstruasjon frem til og med svangerskapsuke 13.

– Det er nå tre studier som peker i samme retning, to amerikanske og vår studie. Det mener vi at samlet sett er veldig positivt, og betryggende.

Til tross for at man vet mindre om andre eventuelle utfall av vaksinasjon under svangerskap, er det ikke spesiell grunn til bekymring, mener Magnus.

– Alle piler peker mot at kvinner som vaksineres har en forekomst av svangerskapskomplikasjoner på nivå med kvinner som ikke er vaksinerte.

Ikke tilrådet

I Norge er det ikke tilrådet at kvinner som er gravide i første trimester tar koronavaksine.

– De kvinnene som vi fanger opp her, ble enten vaksinert før de visste at de var gravide, eller de ble vaksinert fordi de hadde en særlig økt risiko for alvorlig sykdom, forklarer Magnus.

Forskerne har tatt utgangspunkt i alle registreringer av spontanabort i første trimester mellom 15. februar og 15. august i år. Disse ble sammenlignet med kvinner som fikk bekreftet pågående svangerskap i første trimester i primærhelsetjenesten.

4 521 kvinner gjennomgikk en spontanabort i perioden, og 13 956 gravide kvinner opplevde ikke spontanabort i første trimester.

I gruppen kvinner som opplevde spontanabort i første trimester var 5,5 prosent vaksinert. Blant de som fortsatt var gravide etter første trimester var det 5,1 prosent vaksinerte.

– Mer homogen gruppe

Forskerne har også sett spesifikt på helsepersonell.

– Helsepersonell er en mer homogen gruppe enn gravide som helhet, så vi tenkte at vi kunne ta høyde for forskjeller mellom dem som lot seg vaksinere og dem som ikke lot seg vaksinere, ved å skille ut denne gruppen, sier Magnus.

Blant helsepersonell med spontanabort så var 22 prosent vaksinerte, mens 24 prosent av de som fortsatt var gravide etter første trimester var vaksinerte.

Dataene viser at det heller ikke var noen signifikant forskjell mellom helsepersonell gjennomgikk spontanabort og helsepersonell som ikke opplevde spontanabort. Det var ingen forskjell på ulike vaksiner, eller om den gravide hadde fått én eller to vaksinedoser.

En svakhet ved studien, er at forskerne ikke vet nøyaktig når spontanaborten oppsto. Det kan bety at noen av kvinnene som er inkludert allerede var vaksinert før starten på svangerskapet.

– Vi tror ikke at det er snakk om mange. Det er også en av grunnene til at vi har avgrenset evalueringen av vaksinasjon til fem uker før spontanaborten oppsto, sier Magnus.

– Ikke grunn til å endre råd

– Er det grunn til å endre råd om koronavaksinasjon basert på disse dataene?

– De eksisterende rådene er basert på et føre-var-prinsipp. Det gjelder ikke bare for koronavaksinasjon, men også for influensavaksiner. Det er ikke grunnlag for å endre på rådene basert på denne studien.

Nå jobber forskerne med å skaffe mer data om vaksinasjon og blant annet for tidlig fødsel.

– Vi vil også se på når i svangerskapet den gravide ble vaksinert i forhold til ulike svangerskapsutfall, avslutter Magnus.