Slik vurderer pasientene sykehusene

Det er blant funnene i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet om pasientenes erfaringer med sykehusoppholdet.

Undersøkelsen ble gjennomført blant et utvalg personer som var utskrevet fra døgnopphold ved somatiske sykehusavdelinger høsten 2019. Av 21.189 som fikk spørreskjema, svarte 12.296. Det gir en svarprosent på 58.

På landsbasis gir pasientene forholdsvis gode tilbakemeldinger om erfaringene sine fra sykehusoppholdet, ifølge rapporten, men peker også på forbedringspunkter.

Skårer lavt på samhandling og utskrivning
Kategoriene «pårørende», «pleiepersonalet» og «legene» har fått høyest skår. Mens indikatorene «utskrivning» og «samhandling» har fått lavest.

– Vi vet ikke så veldig mye om bakgrunnen for at pasientene har gitt høy eller lav skår. Men man kan jo tenke seg at når det gjelder utskrivning og samhandling kan det være lurt å ta seg tid til å forberede pasientene på hva de kan vente seg når de kommer hjem slik at det mestrer overgangen, sier seniorforsker i FHI, Ingeborg Strømseng Sjetne.

– Det er ikke nødvendigvis sykehusene som kan lastes for dette. Man kan også se for seg at pasienten er utålmodig etter å komme hjem og at det viser seg etterpå at de hadde hatt behov for mer informasjon, legger hun til.

FHI har undersøkt pasientenes opplevelser både på RHF-nivå, på helseforetaksnivå og på sykehusnivå. Det er gitt ut egne rapporter for hvert nivå. De finner du her.

Pasientene har svært på et spørreskjema, men også fått anledning til å skrive frie kommentarer. Disse er ikke analysert ennå.

Midt-Norge på topp
Blant de regionale helseforetakene ligger skårene til Helse Midt-Norge RHF statistisk signifikant over gjennomsnittet for RHF-ene på seks av de ni pasienterfaringsindikatorene mens Helse Vest RHF ligger under dette gjennomsnittet på tre indikatorer.

Blant helseforetakene (HF) hadde Helse Fonna HF de laveste skårene, med fem av åtte skårer under gjennomsnittet, mens «Private ideelle spesialsykehus i Helse Sør-Øst RHF» i den motsatte enden hadde skårer som lå over gjennomsnittet på tre indikatorer.

– Det er noen gjengangere blant helseforetakene som gjør det bra og dårlig, men hvorfor det er slik, gir ikke undersøkelsen svar på. Det kan være en lokal kultur som «sitter i veggene» og som kan være vanskelig å endre i store organisasjoner.

Kvalitetsarbeid
På sykehusnivå hadde Akershus universitetssykehus og Haugesund sjukehus de laveste skårene idet begge hadde fem skårer under gjennomsnittet for sykehus.

Kysthospitalet i Hagevik, Lærdal sjukehus og Volda sjukehus hadde den mest positive vurderingen, med seks skårer over gjennomsnittet.

Det er pasienter med høy alder og svak helse som ga sykehusene de dårligste tilbakemeldingene.

– Vi observerer og rapporterer. Så er det viktig at sykehusene tar informasjonen med i betraktningen når de prioriterer tiltak innen kvalitetsutviklingsarbeid, sier Sjetne.

Overvåke og måle kvalitet
Det er fem år siden FHI gjorde en lignende undersøkelse, men fordi det er gjort endringer i spørsmålene siden sist, tas det forbehold når det sammenlignes over tid.

Nå skal de imidlertid gjøre nøyaktig samme undersøkelse i fem år fremover, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er fire årsaker til det, sier Sjetne, og viser til rapporten som lister opp hensikten med pasienterfaringsundersøkelsene slik:

• Faglig kvalitetsforbedring (kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten.
• Virksomhetsstyring (styring og ledelse i helsetjenesten)
• Forbrukervalg (støtte til pasienter og helsepersonell i valg mellom behandlingssteder)
• Samfunnsmessig legitimering og kontroll (gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng)