Helsebiblioteket må kutte i tilbudet

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som drifter helsebiblioteket.no. Nå har de problemer med å finansiere Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell.
Økte priser
Etter å ha hatt budsjettutfordringer i flere år, har FHI i et brev før jul, informert Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at instituttet har både akutte og mer langvarige problemer med finansieringen av Helsebiblioteket, og ba om mer penger.

Beskjeden fra HOD er entydig: FHI må løse dette selv med de rammene de har fra HOD, og eventuelt vurdere andre typer finansiering enn over statsbudsjettet:
«Folkehelseinstituttet må innenfor Helsebibliotekets ramme tilpasse bibliotekets drift hva gjelder tilbud og utvikling, herunder vurdere brukerbetaling i samråd med kommuner og RHF-ene», heter det i svaret fra HOD.

Norsk Psykologforening og Legeforeningen ser med bekymring på nyheten om at FHI vil kutte i tilbudet i Helsebiblioteket.

Trygve Ottersen, områdedirektør for helsetjenester i FHI, forklarer at økte priser er hovedårsaken til at denne situasjonen har oppstått nå:

– Helsebiblioteket har gjennomført en anskaffelse av en del av de innkjøpte kunnskapskildene, og prisene har økt såpass mye at vi informerte departementet. Også kostnadene for de øvrige kunnskapskildene vi har, er økt betraktelig, sier Ottersen.

– Gjør dette det umulig å drifte Helsebiblioteket videre?
– Vi har et budsjett for å kjøpe inn kunnskapsressurser på vegne av Norge. Det er en helt unik ordning som vi er stolt av, og vi sparer Norge for mye penger. Ressursene er viktige for lik tilgang til oppdatert kunnskap for personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet, viser han til.

– Kanskje utgjør ikke dette den store forskjellen for toppspesialistene ved universitetssykehusene, men i mindre sykehus og ute i kommunene er tilgangen viktig for å sikre lik kvalitet – og gir store besparelser, etter vår mening. Derfor er vi opptatt av å beskytte dette tilbudet så godt vi kan. En hovedårsak til opprettelsen av Helsebiblioteket er at vi sparer mye penger på å kjøpe en lisens nasjonalt i stedet for at hver enkelt institusjon eller bruker kjøper selv.

 – Vi har nå informert fagbibliotek og andre brukere om kuttet av to tidsskriftpakker – den ene rettet mot psykisk helse på cirka 120 tidsskrifter og den andre på cirka 4300 helsefaglige tidsskrifter. En god nyhet er imidlertid at vi før jul sikret videre avtaler med to av de store oppslagsverkene, UpToDate og BMJ Best Practice.

– Hvor stor er risikoen for at Helsebiblioteket må legge ned driften?

– Det er ikke en umiddelbar risiko, men vi har måttet justere ned tilbudet over noen år. Det er også færre årsverk som nå jobber med Helsebiblioteket enn tidligere – dette er blant annet årsverk som brukes til å hjelpe helsepersonell med å navigere i ulike kunnskapskilder. Så det har dessverre vært betydelige kutt, sier han.

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag i Folkehelseinstituttet (FHI), Marc Gayorfar, mener også at primærhelsetjenesten og fastlegeordningen rammes av kuttene.

 – Helseministeren snakker mye om å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen, men dette er noe som rammer nettopp dem. Det vil være veldig lite lurt å kutte i Helsebiblioteket, for kommer det ikke finansiering til økte lisenskostnader og ny plattform, er det i realiteten et stort kutt som gjør det umulig for FHI å drifte tilbudet, sier Gayorfar.