Ny Lancet-rapport: Slik skades helsen av klimaendringer

Klimaendringene skader allerede helsen til verdens barn og vil forme en hel generasjon dersom verden ikke oppfyller Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til under to grader. Slik konkluderer en omfattende rapport fra The Lancet.

«Lancet Countdown on Health and Climate Change» er en årlig analyse, som gjør opp status for hvordan klimaendringer påvirker menneskers helse. Prosjektet er et samarbeid mellom 120 eksperter fra 35 ulike institusjoner, blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken.

– I år har de akselererende virkningene av klimaendringene blitt tydeligere enn noen gang, sier professor Hugh Montgomery, medforfatter av rapporten og direktør for Institute for Human Health and Performance ved University College London, i en pressemelding.

Barn rammes hardest
Hvis verdenssamfunnet fortsetter som før, med like høye karbonutslipp, vil et barn som fødes i dag leve i en verden som i gjennomsnitt er fire grader varmere når de fyller 71 år. Rapporten beskriver hvordan dette vil prege helsen til dagens nyfødte gjennom hele livet, med blant annet dårligere tilgang på mat, dårligere luftkvalitet og høyere risiko for infeksjoner.

Varmere klima øker utbredelsen av smittsomme sykdommer. Denguefeber er en virusinfeksjon som i dag finnes i tropiske strøk, men klimaendringer vil gjøre at dengue-bærende mygg vil spre seg til Europa. Også heteslag, underernæring, sult og diarésykdommer vil øke. Barn har dårligere immunforsvar og vil rammes hardest.

– Barn er mer utsatt for sykdommer og miljøgifter. Skader påført i tidlig barndom gir helsemessige konsekvenser som vil vare livet ut. Uten umiddelbare tiltak fra alle land for å redusere klimagassutslipp vil fremgang på helseområdet ødelegges og forventet levealder reduseres, sier Nick Watts, leder for The Lancet Countdown.  

Norske leger bak klimaopprop
– Dette er dyster lesning. Men jeg er glad for at The Lancet monitorerer utviklingen om sammenhengen mellom klima og helse. Det gir oss stadig bedre kunnskapsgrunnlag. Rapporten viser hvordan klimaendringene påvirker oss, ikke bare i øyeblikket, men over et livsløp. Den fortjener å leses grundig, sier John Gunnar Mæland, professor emeritus i sosialmedisin og blant initiativtakerne til Legenes klimaaksjon i Norge.

Han er en av legene som står bak klimaoppropet, som over 1000 leger nå har signert. Her krever de at Stortinget stopper all oljeleting og starter utfasingen av olje- og gassproduksjon nå. De krever også at Norge skal bidra mer til at lavinntektsland oppnår reduksjon i klimagassutslipp og blir bedre i stand til å møte de helsemessige og sosiale utfordringene som klimakrisen innebærer.

Dette er i tråd med tiltakene som The Lancet skisserer. Rapporten peker også på at kull må fases ut som energikilde, at transportsystem må bli mer klimavennlige og at helsevesenet må forberedes på å møte de nye utfordringene.

Uro blant leger
26. november skal Mæland og kollegene overlevere underskriftskampanjen til Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

– Oppropet oppsto fordi vi var en gruppe som følte at legene hadde vært for lite synlige i klimaspørsmålet. Det har gått over all forventning, med god respons fra både unge studenter og eldre leger. Vi har klart å kanalisere en uro blant leger, og vi håper nå å legge press på politikerne, sier Mæland.

– Vi håper at Legeforeningen vil fronte denne saken med større kraft og tydelighet enn de har gjort til nå, sier han.