Norsk studie fant kobling mellom etnisitet og fedme hos barn

Fire- og femåringer med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika har nesten dobbelt så høy risiko for overvekt som barn med europeisk bakgrunn. Slik konkluderer en studie som har fulgt 570 barn i Groruddalen i Oslo.

– Vi har justert for ulike faktorer, blant annet svangerskapsdiabetes, mors kroppsmasseindeks, alder, utdanningsnivå, kosthold og fysisk aktivitet og barnas fødselsvekt. Vi finner at dette er reelle etniske forskjeller, og det handler ikke bare om mors vekt, sier Ingun Toftemo til Dagens Medisin.

Hun er fastlege på Lillehammer, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) og førsteforfatter av studien som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Public Health.

Seks av ti har minoritetsbakgrunn
Dataene stammer fra STORK-kohorten, hvor man har rekruttert 823 friske gravide kvinner i Groruddalen, og fulgt dem og deres barn. 59 prosent av kvinnene i studiepopulasjonen hadde etnisk minoritetsbakgrunn.

På bakgrunn av høyde- og vektmålinger på helsestasjon i fire- og femårsalderen ble 570 barn klassifisert som tynne, normalvektige eller overvektige ut fra internasjonalt anerkjente grenseverdier for kroppsmasseindeks. Mens overvekt forekom hos 13 prosent av barna med europeisk bakgrunn, var forekomsten på 22 prosent hos barn med bakgrunn fra Midtøsten eller Nord-Afrika.

Samtidig fant man at 26 prosent av barna med sørasiatisk bakgrunn var tynne, mot rundt ti prosent hos barn med europeisk bakgrunn.

Forskjellene besto også etter at det ble kontrollert for en rekke bakgrunnsfaktorer: Hos barn med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika var risikoen for overvekt nesten dobbelt så høy. Barn med bakgrunn fra Sør-Asia hadde derimot dobbelt så høy risiko for tynnhet.

Lettere å forebygge enn å behandle
Ifølge Toftemo er det viktig å være oppmerksom også på de tynne barna, ettersom man vet at barn som var tynne de første leveårene og senere i livet opplever en stor vektøkning, har større risiko for å utvikle type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Hun mener funnene generelt antyder at helsestasjonene og legekontorene bør være mer oppmerksomme på vekstutviklingen hos barn med etnisk minoritetsbakgrunn.

– Det er mye lettere å forebygge overvekt hos barn enn å behandle overvekt hos voksne. Vi vet fra før at personer med etnisk minoriteter har høyere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Disse funnene tyder på at man bør inn tidligere for å fremme god helse i minoritetsbefolkningen, sier Toftemo:

– Helsepersonell bør følge ekstra nøye med på vekstkurvene til disse barna. Hvis man ser at kurvene krysser persentiler, bør man sette opp ekstra kontroller. Barnehagen kan også med fordel involveres for å fremme sunn vekst hos barnet. Dette bør man gjøre før barnet krysser grenseverdiene for overvekt.

Fare for vond sirkel
I datamaterialet fra Groruddalen fant man også en tydelig sammenheng mellom mødrenes kroppsmasseindeks og overvekt hos barna.

– Mors overvekt før svangerskapet har mye å si for barnas overvekt. Det betyr at dette kan bli en vond sirkel, der overvektige mødre får overvektige barn, som blir overvektige unge kvinner og igjen får barn med høy risiko for overvekt.

– Hva er neste skritt i denne forskningen?

– Vi kunne godt ha tenkt oss å følge disse barna videre. Det hadde vært interessant å følge vekstutviklingen på sikt, og etter hvert også risikoen for diabetes og kardiovaskulære sykdommer. Det har vi foreløpig ikke fått finansiering til. Nå skal jeg studere forbindelsen mellom og svangerskapsdiabetes og barnas vekst gjennom oppveksten, sier Toftemo.