IKKE GODE NOK: Koronakommisjonen legger fram sin tredje rapport i 2023. På bildet får statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) overrakt kommisjonens forrige rapport, hvor et av hovedfunnene var at myndighetene ikke var godt nok forberedt på å møte en pandemi av så stort omfang. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Foto:

Koronaåret 2023: Fra pandemi til sesonginfluensa?

Koronaviruset vil følge oss inn i 2023, men tiden med store smittebølger og inngripende tiltak ser ut til å være forbi, ifølge Espen Rostrup Nakstad.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

KRITISK: Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har advart om at budsjettkutt kan gå på bekostning av pandemiberedskapen neste år. Her blir hun vaksinert mot covid-19. Foto: Camilla Moe Røisland, FHI / NTB
 

Det skrev Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet på Twitter sommeren 2021.

Sånn ble det som kjent ikke, og koronaviruset kommer til å sette sitt preg også på 2023.

Sesonginfluensa

Men muligens ikke i like stor grad som før, skal vi tro assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

– Kanskje blir året 2023 det året da pandemien går over til en «sesonginfeksjon» som hovedsakelig opptrer i de kaldeste vintermånedene, sier Nakstad til NTB.

– Hvis det ikke skjer i 2023, tror jeg det skjer i 2024. Da har vi hatt fire år med immunisering av verdens befolkning gjennom vaksiner og sykdom, føyer han til.

Mindre bølger

Nakstad tror tiden der nye virusvarianter skapte store, samtidige smittebølger i Europa er forbi.

I stedet tror han både Norge og Europa vil oppleve ulike faser av mindre smittebølger med til dels ulike virusvarianter, uten at det nødvendigvis vil føre til store bølger av innleggelser her hjemme.

– Vi kommer nok til å ha spredning av koronaviruset hele vinteren, men sannsynligvis lite covid-19 til våren og sommeren, sier Nakstad.

Råd for jula

Influensabølgen vi så før jul vil fortsette å vokse inn i det nye året, sier Nakstad, muligens med en liten brems i juleferien.

– Men toppen er ikke nådd ennå, sier han.

– Totalt sett går det mot en jul og et nytt år med svært høy aktivitet i helsetjenesten og et sykefravær som gjør det utfordrende mange steder.

Nakstad har et tydelig råd til alle som vil unngå å tilbringe jule- og nyttårsfeiringen i sykesenga:

– Sørg for at du er frisk når du møter andre. Det er det aller viktigste.

Ikke kast munnbindet

I fjor var både førjulstiden og julefeiringen preget av skjenkestopp, avstandskrav og avlyste arrangementer.

Nakstad tror det er lite sannsynlig med nye, inngripende koronatiltak i 2023, som nasjonale karanteneregler, karantenehotell eller strenge innreiserestriksjoner. Vi vil trolig også kunne reise ganske fritt, tror han.

Men munnbindet er vi ikke kvitt helt enda.

– Det er mulig at flere grupper kan bli anbefalt munnbind i visse situasjoner, sier Nakstad.

Per nå er det kun helsepersonell som bruker munnbind. Det er også anbefalt til smitteførende personer.

Ny koronarapport

Regjeringen bestemte nylig at alle mellom 18 og 64 år skal få tilbud om en ny oppfriskningsdose av koronavaksine.

Nakstad tror koronavaksinen etter hvert vil kunne kombineres med influensavaksine og gis som et tilbud til dem over 65 år hver høst.

– I alle fall blir det en mulighet for det om et par års tid, tror jeg.

2023 er også året der koronakommisjonen kommer med sin tredje rapport. I forrige rapport konkluderte kommisjonen med at myndighetene ikke var godt nok forberedt på å møte en pandemi av så stort omfang.

FHI advarer

Nylig ble det kjent at Folkehelseinstituttet (FHI) må kutte rundt 300 stillinger neste år som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og SV.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har advart om at det kan få konsekvenser for pandemiberedskapen.

– Vi prioriterer overvåking og beredskap. Men skulle det skje noe ekstraordinært som forutsetter stor arbeidsinnsats, som samtidige utbrudd av sterk influensa, fortsatt korona og RS-virus eller andre ting, vil det være vanskelig for oss å beskytte beredskapen, selv om vi prioriterer den, sier Stoltenberg.

Powered by Labrador CMS