FHI: Nedgang i antibiotikabruk

Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet slapp nylig sin årlige rapport om antibiotikabruk og resistens hos mennesker og dyr med data for 2018 (NORM/NORM-VET 2018). 

FHI skriver at rapporten viser at strategier mot antibiotikaresistens har vært vellykkede.

– Bruken av antibiotika hos mennesker er ned 24 prosent siden 2012, og 3 prosent i 2018 sammenlignet med året før.

Hele rapporten leser du her.

Ifølge rapporten er det en imidlertid en jevn økning i forekomsten av multiresistente bakterier i prøver fra norske pasienter.
I rapporten heter det at «Den økte insidensen av MRSA-kolonisering over de siste årene kan utgjøre en reell økning av MRSA-forekomsten, men kan også skyldes høyere testaktivitet».

– Bruken går ned
– Situasjonen for MRSA er forholdsvis stabil, mens resistente tarmbakterier (ESBL) fortsatt øker i forekomst, sier Gunnar Skov Simonsen, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT – Norges arktiske universitet og avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved UNN.

Han er en av redaktørene for rapporten. Han forteller at det store bildet er at det går bra med antibiotikabruken i Norge.

– Totalbruken i samfunnet har gått ned. Vi kommer sannsynligvis til å klare den ønskede nedgangen på 30 prosent fra 2012 til 2020, sier Simonsen. 

– Vi har også redusert bruken av bredspektrede medikamenter i sykehus. Her har vi en 12 prosent reduksjon. Vi skulle gjerne ha nådd målet om 30 prosent reduksjon her også, men det kommer vi ikke til å klare med det første, sier han.

Bekymret for andre bakterier
Simonsen forklarer at MRSA-forekomsten er forholdsvis stabil i Norge. Han sier det er andre bakterier man er bekymret for. 

– Vi er bekymret for forekomsten av ESBL-bakterier (extended spectrum betalaktamase). Dette er tarmbakterier som har en bred resistens mot betalaktamer. Vi har også spesifikke infeksjoner som gonore der Norge er del av det globale bildet med høy forekomst av multiresistente gonoré-bakterier.

– Her skiller vi oss ikke fra noen andre. Vi har et vedvarende kjempestort problem. I enkelte tilfeller vet vi nesten ikke hva vi skal behandle med lenger.

Karbapenem-resistens
Ifølge Simonsen er det også noe utfordring med karbapenem-resistens i Norge – resistens mot noen av de aller bredeste preparatene. 

– Det er snakk om snaut femti pasienter i Norge per år, men tendensen er økende. I de fleste tilfellene kan smitten knyttes til import fra land med høy forekomst av slike bakterier.

Simonsen forklarer at man ofte må behandle med det gamle antibiotikumet colistin, dersom man påviser infeksjoner med karbapenemresistente bakterier.

– Vi ønsker ikke å måtte behandle med colistin. Dette er siste linje og et toksisk antibiotikum som man sluttet å bruke på grunn av det. I Sør-Europa som for eksempel Italia bruker de nå mye colistin. Resistensen kommer rett etter, sier han.