– Klimaendringer er en av de største truslene mot folkehelsen

Det er Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes fra Sosialistisk Venstreparti (SV) som har fremmet forslaget om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren.

Legeforeningen, Norsk sykepleierforbund, Grønt Helsevesen og Legenes Klimaaksjon har gitt innspill til forslaget og deltok på høringen. Samtlige pekte under dagens høring på at det trengs konkrete mål for helsesektorens klimaplan.

Nicholas Wilkinson sier grunnen til at forslaget er abstrakt er for å få med de andre partiene.

– Andre partier har vært redd for å pålegge krav til helsesektoren, men høringen i dag viser at helsesektoren er klar for klimatiltak.

Om forskjellene mellom primær- og spesialisthelsetjenestene sier Wilkinson:

– Sykehusene får mye oppmerksomhet, men det er viktig å huske primærhelsetjenesten. Tjenestene er forskjellige og kanskje trenger vi å utarbeide to forskjellige planer.

– Hva er veien videre for klimaplanen nå?

– Nå er neste steg for klimaplanen debatt i Stortinget den 25. mai.

Høringen

Marit Hermansen, president i Legeforeningen startet sitt innlegg med å si at Legeforeningen er positiv til tiltak som kan føre til en mer bærekraftig og grønnere helsetjeneste.

– I regjeringens nylig fremlagte klimaplan er det imidlertid ingen konkrete forslag til tiltak for hvordan helsesektoren kan redusere klimagassutslippene, uttalte Hermansen.

Maja Elisabeth Mikkelsen, leder for Norsk Medisinstudentforening, sa videre at helsesektoren må gå foran.

– Klimaendringer er en av de største truslene mot folkehelsen på verdensbasis. Da må helsesektoren gå foran som et godt eksempel og gjøre nødvendige grep for å redusere våre egne utslipp av klimagasser.

– Klimaendringer har svært alvorlige konsekvenser for både psykisk og fysisk helse. Frisk luft, tilgang til rent drikkevann, matressurser og husly. Det er estimert at klimaendringer vil føre til 250 000 dødsfall mellom 2030 og 2050 grunnet sult, diaré, malaria og global oppvarming. Med så alvorlige konsekvenser er det paradoksalt at helsesektoren alene bidrar med nærmere fem prosent av det totale klimagassutslippet, uttalte Mikkelsen.

– Gjelder ikke bare sykehus

Silje Naustvik, nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) uttalte at de ønsker seg en forpliktende klimaplan.

– Det vil være et viktig steg i riktig retning, sa Naustvik.

Naustvik uttalte at klima- og miljøutfordringene er vår største helsekrise.

– Hensynet til miljø, klima og utvikling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt må ligge til grunn for all den aktiviteten vi driver i helsetjenesten. For å ta vare på egen helse må vi ta vare på klodens helse.

Naustvik minnet i sitt innlegg også om at man ikke bare må konsentrere seg om sykehusene.

– Det er enkelt å tenke på sykehusene, men vi vil også minne om helsektoren også består av kommunehelsetjenester og en god del private helsetjenester. Vi må finne virkemidler som favner alle. Sykehusene kan styres gjennom oppdragsdokumenter, det er noe mer komplisert for resten av helse- og omsorgstjenesten. Vi mener at en klimaplan er et godt sted å starte, så må det få konsekvenser for både hvordan vi planlegger, organiserer og drifter helsetjenestene våre.

– Ingen grunn til å slippe billig unna

Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson SV og medforfatter av representantforslaget, spurte Legeforeningen om de har en formening om hvorfor helsesektoren ikke er inkludert i regjerings klimaplan?

– Et teknisk svar er at det er spredte tekniske tiltak som helsesektoren kan følge. Men når det er stykkevis og delt er det lettere å ikke ta ansvar for det. Det er grunnen til at vi ønsker at det skal settes konkrete mål for helsetjenesten og at det også skal rapporteres i de styringssystemene som finnes, svarte Hermansen.

Wilkinson spurte også Norsk sykepleierforbund om de mener Stortinget bør overstyre kommunene for å kutte ned klimagassutslippene?

– Det er alltid en utfordring. Det er enklere, i hermetegn, i forhold til sykehusene. Men det er selvfølgelig lovverk, strategier og retningslinjer som går an å pålegge de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Jeg tenker at det skal vi gjøre. Det er godt over halvparten av helsetjenestene våre, og mer og mer kommer til å bli løst i kommunene. Det er ingen grunn til at de skal slippe billigere unna, svarte Naustvik.

Saksordfører Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet, spurte Legeforeningen om det er deres inntrykk at sektoren slipper billigere unna enn andre sektorer?

– Helsetjenesten bør kanskje løfte dette også som en viktig effekt. Det er ikke slik at fordi vi driver med så viktige ting så skal vi ikke ta hensyn til klimaet, nettopp fordi klimaendringer vil ha stor innvirkning på helsetjenesten, svarte Hermansen.

– Trenger politisk lederskap

Grønt Helsevesen uttalte på høringen at det trengs politisk lederskap.

– Vi trenger politisk lederskap for å skape strukturelle endringer som er nødvendig for at Norge skal verdens beste og grønneste helsesektor. Internasjonalt skyller det en grønn bølge over helsetjenestene. Norge må slenge seg med på denne bølgen, for det er snart pinlig hvis vi står utenfor, uttalte Emily McLean, lege og stipendiat ved Universitetet i Bergen og styremedlem i Grønt Helsevesen.

Knut Mork Skagen, styreleder i Legenes Klimaaksjon, uttalte at det vil være uetisk om sektoren ikke bidrar til å oppnå klimakutt.

– En rask utslippsreduksjon forutsetter at flere aktører bidrar. Med dagens tilnærming inkluderes verken kommunene, pasienter og brukere eller helseforvaltningen på en systematisk måte, uttalte Skagen.

– Stor endringsvilje

Tuva Moflag spurte Grønt Helsevesen og Legenes Klimaaksjon om hvor de opplever at det butter i egen tjeneste?

– Vårt inntrykk når vi snakker med folk er at folk savner politisk engasjement, nasjonal plan og strategi. Som igjen gjør at man får en helhetlig plan for helsesektoren. Mitt inntrykk er at mange ser at man kan gjøre noe, men man trenger politisk ledelse for å få dette gjennom, svarte McLean.

– Det er vi enige i. Det er stor endringsvilje og mange som vil bidra. Det butter delvis på kunnskap, kunnskap om hva vi som helsepersonell skal gjøre for å bidra. Og det butter på kunnskap om hvor de store utslippene kommer i fra i vår sektor. Og det stopper også opp i samordnet ledelse. Dette er noe som må koordineres og som må planlegges, det må være en tydelig lederfunksjon på plass, svarte Skagen.