Fjerner Den gylne regel: – Ga ikke et riktig bilde av resultatene
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier at istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan så vil de lage en nasjonal helse- og samhandlingsplan. – Planen skal se tjenesten i sammenheng, på tvers av kommune og sykehus.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
– I vår felles helsetjeneste skal pasienter og pårørende oppleve sammenhengende helse- og omsorgstjenester, derfor har samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten høy prioritet i Hurdalsplattformen, sier helseministeren.
Kjerkol peker på at det har skjedd mye positivt siden samhandlingsreformen ble lansert i 2009.
– Kommuner og helseforetak har jobbet godt sammen for å få på plass bedre rutiner og avtaler for samarbeidet og så har jo sykehusene langt på veg fulgt opp kravene om dreining fra døgnbehandling til kortere liggetid, mer dag- og poliklinisk behandling.
Ikke tilstrekkelig rustet
Hun sier at ti år etter samhandlingsreformen er det viktig at de fullfører den.
– Kommunene har ikke i tilstrekkelig grad vært rustet til å ivareta sin nye rolle og det vil vi ta tak i.
Kjerkol utdyper at de jobber på lengre sikt, istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan så vil de lage en nasjonal helse og samhandlingsplan.
– Planen skal se tjenesten i sammenheng, på tvers av kommune og sykehus. Fundamentet for en slik samhandling er også da en godt fungerende fastlegeordning, det må sies.
Den gylne regel
Helseministeren kommenterer at de ikke ønsker å videreføre den gylne regel.
– Den ga ikke et riktig bilde av resultatene innen psykisk helsevern og rusbehandling. Vi valgte å endre målsetningene.
Kjerkol sier at de viderefører ventetidsmålene for psykisk helsevern og rusbehandling, fordi det handler om pasienter som har særlig behov for rask tilgang til helsehjelp.
– Å fjerne Høie sin prioriteringsregel innebærer ikke noe lavere prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling.
Hun peker på at de stiller tydelige krav til aktiviteten, både innenfor døgn- og poliklinisk behandling.
– Gjennom oppdragsbrevet så opprettholder vi ventetidsmålene og så legger vi et aktivitetsmål inn istedenfor den gylne regelen, som ikke gav et riktig bilde av sektoren. Vi så også at den kunne skape vridningseffekter fra døgn til poliklinisk aktivitet da den var det eneste aktivitetsmålet.
Hun sier at det handler om bedre kapasitet, men også sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats.
– Det vi gjør istedenfor den gylne regel er å innføre et mål om at aktiviteten både innenfor døgn og poliklinisk behandling i psykisk helsevern skal øke. Det betyr at vi forventer at aktiviteten skal være høyere i 2022 enn den var i 2021.
Kjerkol peker på at det under pandemien har vært flere runder med utsettelser av behandling i somatikken.
– Når vi nå venter økt smitte og innleggelser på grunn av omikron vil det nok skje igjen. Dette vil også gjøre det rart å koble målene for vekst i psykisk helse til somatikken. Vi ønsker at det uansett skal komme vekst i psykisk helsevern.
Kompetanse
Helseministeren trekker fram prosesser som allerede er i gang med tanke på samhandlingsplanen.
– Det ene er tilgang på kompetanse og helsepersonell, der har vi satt ned helsepersonellkommisjonen som skal se på oppgavedeling, oppgaveglidning, og hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell i framtiden.
I tillegg vil de iløpet av vinteren oppnevne et utvalg som skal se på styringen av helseforetakene. Disse to utvalgene vil gi et grunnlag for at nasjonal helse- og samhandlingsplan kan vise retning for hvordan de skal få til en desentralisert helsetjeneste som gir gode og likeverdige helsetjenester i hele landet, forklarer hun.
Mer sammenhengende pasientforløp
Hun trekker fram at helsefellesskapene vil være gode arenaer for samhandling mellom den kommunale tjenesten og sykehusene og at dette er noe de ønsker å bygge videre.
– Vi må nok utvikle noen mer treffsikre virkemidler, men jeg vil understreke at fastlegen er involvert i all behandling pasienten får og de er jo sånn sett et nav selv om pasienten trenger spesialisthelsetjenesten. Det å få til mer sammenhengende pasientforløp handler om mange ting.
– Vi har en demografi med flere eldre som også får mer sammensatt sykdom, vi har flere kronikere og det å bedre både de digitale og gjennomgående e-helse løsningene og sikre nok helsepersonell, ha en stabil fastlegeordning, er viktige element for å få til gode pasientforløp og hindre at man blir kasteballer i systemet.