– Det kommer til å gjøre vondt

HOTEL BRISTOL, OSLO: – Det er et økende gap mellom behov og ressurstilgang, og vi går mot store underskudd i offentlig sektor hvis vi opprettholder dagens kurs.

Det sa Erik Magnus Sæther, partner i Oslo Economics, på Spekters konferanse om «fremtidens helse- og omsorgstjeneste» fredag. Han viser til at vi blir flere, lever lengre, det kommer stadig nye behandlingsmuligheter og folks forventninger til offentlig behandling øker. Samtidig viser prognoser at veksten i økonomien er lavere enn veksten i behovet, og man forventer økt press på lønninger og kostnader også i helse- og omsorgssektoren.

Oslo Economics har på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter analysert utfordringer og foreslått ulike handlingsalternativer for å imøtekomme dette.  

Økt skatt og egenbetaling
– Analysen viser at vi kan komme et stykke på vei ved å jobbe smartere, men at vi står foran krevende veivalg. Det er viktig å sikre en felles virkelighetsforståelse for behovet for endringer blant befolkning, pasienter og helsepersonell. Det kommer til å gjøre vondt, sier Sæther.

Helseøkonomene har vurdert tiltak som effektivisering, redusert tjenestetilbud, økt egenbetaling og skatt, samt økte overføringer til helsetjenesten på bekostning av andre samfunnsområder. «Tiltakene har til felles at de kan møte til dels betydelig mostand både fra befolkningen generelt, fra pasienter og brukere og fra ansette i sektoren», heter det i rapporten.

Økonomene gir ingen klar «oppskrift» på veien videre, men sier at det er nødvendig med tiltak på alle disse områdene. Sæther viste til at det i andre land først var mulig med omfattende reformer etter år med varige underskudd, og oppfordret norske helseledere og politikere til å være mer i forkant.

– Vi må premiere fornyelse og gode initiativ, og ikke straffe flinke avdelinger med lavere budsjett neste år, da forsvinner all gleden med å utvikle nye modeller. Omstilling og nedbemanning må aksepteres. Kostnad og nytte av alle enkelttiltak må vurderes og man må sørge for å beholde legitimiteten i befolkningen. Det er et politisk ansvar å prioritere og iverksette tiltak, understreker Sæther.

Håper på robotrevolusjon
De administrerende direktørene som var invitert til å drøfte scenarioet som ble presentert i rapporten, var noe mer optimistiske på vegne av helsetjenesten.

– Jeg er langt mer optimistisk på teknologisiden enn Oslo Economics. Teknologien vil hjelpe oss, kanskje ikke 100 prosent, men den vil hjelpe oss, sa Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord, som nevnte at Japan i langt større grad har tatt i bruk roboter.

Heller ikke Grethe Aastvedt, administrerende direktør i Aleris, ble deprimert av det hun hørte.

– Vi har det personellet vi trenger bare vi bruker det riktig. Hadde jeg brukt legenes tid slik de gjør i det offentlige, hadde jeg både mistet jobben og gått konkurs. Innovasjonskraften vi har i det private må tas mer i bruk i det offentlige, sa Aastvedt.

Saken fortsetter under bildet

DIREKTØRDEBATT: Administrerende direktører i helseforetakene diskuterer utfordringene i helsevesenet. Foto: Målfrid Bordvik

«Dustete»
Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, var ikke enig i at omstilling generelt er mer effektivt i det private enn i det offentlige, men erkjente at de kan lære mer av hverandre.

– En systemsvakhet i det offentlige er at vi gjør investeringer i utstyr og lokaler som vi ikke finansierer drift av. På St Olavs Hospital har vi syv MR-maskiner som koster 30 millioner kroner hver, men det er at paradoks at vi stenger tre av dem klokken 15.30 og samtidig kjøper MR-undersøkelser i det private, vedkjente Kvernmo.  

«Dette høres helt dustete ut», kommenterte debattleder Anne Grosvold, noe sykehusdirektøren sa seg enig i.

Flere av sykehusdirektørene fremhold at norsk helsetjeneste over år har vist seg omstillingsdyktige.

– Men vi er nødt til å bruke arbeidsstokken vår bedre enn vi gjør i dag. Vi kan ikke forvente ytterligere statlige overføringer, men må gjøre mer ut av de pengene vi får, sa Vorland.

Både Lars Erik Flatø, administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Aasved mener at økte egenandeler må aksepteres, mens Stein Kinserdal, administrerende direktør Sykehuset Vestfold, advarte mot den todelingen av helsevesenet som det kan føre til.

Høie lover mer penger
Helseminister Bent Høie fikk presentere «sitt svar» på helsetjenestens fremtidige utfordringer på Spekter-konferansen.

– Norge bruker middels på helse i dag, og i årene fremover kommer vi til å måtte bruke mer penger på helse. Men det er ikke det eneste svaret. Vi er nødt til å jobbe på andre måter enn i dag. Hvis vi fortsetter som i dag må vi ansatte 100.000 flere i sektoren, noe som verken er bærekraftig eller ønskelig. Vi må bruke ressursene på en bedre måte og forebygge mer, sa Høie.

– Jeg er optimist og tror vi kommer til å klare dette gjennom kombinasjoner av tiltak, tydeligere prioriteringer, ny teknologi og nye arbeidsformer, sa helseministeren.

Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, utfordret den sittende helseministeren på at dette ikke er nok.  

– Skal vi unngå et todelt helsevesen må vi bruke mer av budsjettet til forebyggende arbeid. Vi må forberede befolkningen på at hvis vi i fellesskap skal organisere det helsevesenet vi kjenner i dag, så må vi være villig til å betale mer. Det er ikke hyggelig å øke skattene, men det må vi hvis vi skal få til det. Jeg tror det kommer til å synke inn hos flere etter hvert.