– Hvorfor er vekt ei så hellig ku?

– Det er ganske betegnende for hvordan samfunnet ser på overvektige, innleder Graff.

Som Dagens Medisin skriver, vil Kai Brynjar Hagen, overlege ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Helse Nord, endre måten helsevesenet møter og behandler fedmepasienter. 

Graff mener det å veie og ta midjemål av pasienter bør være like naturlig som å ta blodtrykk hos fastlegen.

– Men vekt og kropp er blitt så tabu. Jeg tror det kommer at det i samfunnet rundt oss setter vekt i sammenheng med verdi. Og fastlegene lever ikke i et vakuum, men påvirkes av samfunnsstrømmer, sier hun videre.

Kvier seg for å snakke om vekt
– Hvorfor tror du fastleger kvier seg for å snakke med pasientene om overvekt?

– Det er det nok mange grunner til. For eksempel kan overvekten oppfattes som et moralsk problem, ikke et medisinsk, og det er ubehagelig å snakke om ting man oppfatter at handler om dårlig moral. Men selv om legen har riktige holdninger og en faglig forståelse av at overvekt ikke alltid handler om vilje, kan mange likevel holde igjen for å ikke såre pasienten.

Graff mener imidlertid at dette er helt unødvendig og viser til en undersøkelse der sju av ti har sagt at de ønsker å snakke med fastlegen om overvekt.

– Hvorfor er vekt ei så hellig ku? Man lar ikke være å gripe inn dersom man mistenker at en pasient har føflekk-kreft, bare fordi man er redd for at pasienten skal bli lei seg.

– Hvordan kan det gjøres?

– Det må gjøres på en måte som oppleves respektfullt, men kan være så enkelt som å si «jeg ønsker å snakke med deg om helsa di, i det ligger også vekta. Er det greit for deg?» Da adresserer du problemet og ber om tillatelse.

Ikke rigget for behovet
Det store problemet er, ifølge Graff, at man ikke har gode behandlingsalternativer og et apparat som er rigget for å bedre ivareta behovene til fedmepasientene.

– Og her må psykisk helse inn. Fedme er klassifisert som en somatisk tilstand, men jeg mener det er for enkelt. Det er lettere å hekte det på det visuelle, det du ser, men du kan ikke se inn i psyken. For å bedre behandlingen for disse pasientene må man ha en helhetlig forståelse at av fedme er en kronisk og progredierende tilstand som rommer både fysisk og psykisk helse.

– Vi vet at det er en overforekomst at traumer i gruppen som sliter med overvekt og fedme. Og for denne gruppen vil ikke konservativ behandling nødvendigvis hjelpe. Det kan til og med øke symptomtrykket, sier Graff og utdyper:

– Ved radikal behandling som fedmeoperasjon på personer som sliter med traumer og bruker mat som følelsesregulering, kan behandlingen lede til andre typer misbruk. Derfor er det viktig at man undersøker pasienten nøye, slik at man er sikker på at den behandlingen som tilbys virker, ikke gjør deg verre.

– Den vanligste følgesykdommen av overvekt, er ikke er hjerte- og karlidelser eller diabetes, men dårlig psykisk helse. Når mange møter et helsevesen som opprettholder det stigmaet, vil behandling ha dårlig effekt uansett, oppsummerer Mari-Mette Graff.