Folkehelse og kultur må inn i totalforsvaret

For første gang på flere generasjoner er krigsfare et tema i vår del av verden. Forsvaret ruster opp og beredskap er flyttet ut av ordboken og inn i virkeligheten. Det handler både om det militære forsvaret og den sivile beredskapen. Vi anbefales husholdningslager med vann, hermetikk og knekkebrød.

Men hva med den ikke-materielle, sivile beredskapen? Hvordan skal vi sikre motstandskraft og overlevelsesevne i befolkningen om det verste skulle skje? Resiliens, evnen til å håndtere påkjenninger uten at det oppstår varig skade, er en viktig del av totalberedskapen.

God folkehelse er avgjørende. Fysisk og mental robusthet henger sammen. I en krisesituasjon må flest mulig være selvhjulpne. Helsetilstanden er gjennomgående god i Norge, men helsekompetansen er vist å være lav hos en tredel av innbyggerne. Egenomsorg og individuell helsekompetanse må få større prioritet i det forebyggende helsearbeidet, også for å styrke befolkningens evne til å tåle krise og krig.

Den glemte beredskapen

Kultur er en glemt del av beredskapen. Verdiene i landsloven fra 1274 som vi feirer i år, rettferdighet, sannhet og barmhjertighet, føres videre i alle deler av kulturlivet. Norsk språk er truet, særlig i forskning og teknologi. Språkloven fra 2022 som skulle sikre norsk som et samfunnsbærende språk, har foreløpig hatt liten effekt. Flere høringsuttalelser til den norske utredningen om totalberedskap (NOU 2023: 17) peker på behovet for å utvide beredskapsperspektivet til også å omfatte kulturlivet. Det dreier seg om sikring av kulturmiljøer og kulturverdier, og klassifisering av kulturarv og kulturinstitusjoner som grunnleggende nasjonale funksjoner. Ikke minst påpekes kunstens avgjørende rolle i krisetider. Dette speiler kunnskap tilbake til antikken med Hippokrates; «kunsten er lang, livet er kort».

Viktig rolle

Våre naboland har allerede gitt kulturlivets plass i beredskapsarbeidet. Försörjnings-beredskapscentralen (NESA) i Finland ser på kulturbransjen som en del av deres virksomhet og skriver at «Kulturbranschen spelar en viktig roll när det gäller att upprätthålla kriståligheten..».

I Sverige har Riksantikvaren utredet forutsetninger for å etablere et nasjonalt «Kulturskyddsråd», for å skape forutsetninger for å samordne beredskapsinnsatser med særlig fokus på kompetanseheving i hele kultursektoren. Dette for å beskytte kulturarv i kriser og krig.

Kunst og kultur bidrar til å bære når alt brister og øker utholdenhet og motstandskraft. Ingen glemmer NRKs markering etter 22.juli 2011 som på oppdrag fra Regjeringen skapte rom for lidelse, sorg og fellesskap. Den bandt oss sammen enten vi satt i salen, så den på skjerm eller hørte på radio. Kulturlivets betydning må skrives inn som en sentral del av totalforsvaret og totalberedskap også i Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Legeforeningen stiller krav til politikerne: – Nå er det alvor