Budkrig over fastleger i kommunene

I Stryn kommune står hver tredje innbygger utan fastlege. Løsningen var fast lønn, færre pasienter, mindre arbeid og administrasjonsfri.

–Vi ble nødt til å prøve nye, kontroversielle metoder i rekrutteringa, sier kommunalsjef for helse og sosial i Stryn kommune, Heidi Vederhus, til NRK.

Like langt
Som en løsning på problemet, hentet Vederhus frem de beste lokkemidlene hun kunne: Fast lønn, færre pasienter, mindre arbeid og administrasjonsfri.

– Vi ble nødt til å prøve nye, kontroversielle metoder i rekrutteringen, forteller Vederhus.

Det har dog meldt seg en utfordring: Flere av søkerne til de nye, lukrative fastlegestillingene i Stryn er flere av søkerne fra nabokommunene. Dermed kan regionen være like langt – og like utsatt – når stillingene blir besatt.

– Det er veldig uheldig at det blir en kamp mellom kommunene. Alle står i en vanskelig situasjon, og vi er tjent med å rekruttere til hele regionen, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Stad, Barbro Longva.

Rapporten Legemiddelbarometeret fra mai måned viste at 66 prosent av kommunene meldte fra om utfordringer knyttet til rekruttering av fastleger.

Mener det haster
Utfordringen er størst i distriktene, men det er også lignende tendenser i storbyene. I løpet av oktober måned var det 10.000 mennesker som mistet fastlegen sin. Til sammen er det i dag 134.000 nordmenn som står listeført uten.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, som nylig ble lansert, har den nye regjeringen foreslått å styrke allmennlegetjenesten med 100 millioner kroner. Dette mener helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, at vil være med på å snu den negative utviklingen.  

Dette mener leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, at ikke holder.

– Det som er presentert nå er langt fra det reelele behovet i kommunene. Krisen er her og nå – og det haster med tiltak, sier Klev til avisen.