FHI med nye råd: – Personer med «lett økt» risiko kan leve tilnærmet normalt
Etter å ha fått tilbakemeldinger om at mange personer har isolert seg, går FHI nå ut med tydeligere råd om hvordan personer i risikogruppene bør forholde seg til smittefare.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Folkehelseinstituttet publiserte fredag ettermiddag nye råd for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at mange har isolert seg. Derfor har vi ønsket å tydeliggjøre at i en situasjon med lav smittespredning, slik det er i Norge i dag, så kan personer med lett økt risiko leve tilnærmet som normalt, sier overlege Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.
– Det har også vært viktig å få frem at dette er gruppebaserte råd, og at det vil være store forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør en gjøre en vurdering sammen med lege.
Kan jobbe og gå på arrangementer
Fra nå av skiller FHI mellom personer med «lett økt risiko» og «moderat/høy risiko»:
En lett økt risiko indikerer omtrent en dobling i risiko sammenlignet med en person uten underliggende sykdom. En moderat/høy risiko indikerer at risikoen er mer enn doblet.
I gruppen med «lett økt risiko» finner en eldre personer over 65 år. Det samme gjelder eldre på 50-65 år som har én av en liste utvalgte kroniske sykdommer, deriblant hjerte-kar-sykdom, diabetes, lungesykdom og sykelig overvekt.
- I en situasjon med lav smittespredning oppfordrer FHI personer med lett økt risiko å «leve som andre». Det innebærer å reise, jobbe og gå på arrangementer, men samtidig være særlig nøye på å følge de generelle rådene om blant annet avstand og hygiene.
- I en situasjon med stor smittespredning bes denne gruppen om å «leve mer tilbaketrukket».
Bør trekke seg tilbake
I moderat/høy-risikogruppen er eldre over 80 år, beboere på sykehjem og eldre personer på 50-65 år med to eller flere kroniske sykdommer tilsvarende listen for lett risiko-gruppen. I denne gruppen faller også personer med alvorlig helsetilstand uavhengig av alder, blant annet personer med aktiv kreftsykdom.
- I en situasjon med lav smittespredning oppfordrer FHI gruppen om å «leve mer tilbaketrukket».
- I en situasjon med stor smittespredning bes denne gruppen om å «leve skjermet». Det innebærer at personen bør omgås sine nærmeste kun om de er friske og også lever tilbaketrukket. Det innebærer også å holde økt avstand til andre og vurdering av sykmelding om tilrettelegging ikke er mulig på arbeidsplassen.
«I alle regioner i Norge i dag er det lite smittespredning. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i områder eller kommuner», heter det fra FHI.
– Vi vurderer smittespredningen nasjonalt, lokalt vurderes dette av den lokale kommunelegen i tett samarbeid med oss, sier Feruglio.
Har tatt inn sykehjemsbeboere
Bakgrunnen for den nye inndelingen er ny kunnskap, ifølge Feruglio.
– Vi har som mål å vurdere nye publikasjoner jevnlig. Forrige oppsummering kom for cirka en måned siden. Nå har gruppen som jobber med kunnskapsoppsummeringer laget en ny hurtigoppsummering basert på 11 nye publikasjoner. Den publiseres på våre nettsider i starten av neste uke, og det er denne vi har basert de nye rådene på.
En ny gruppe er inkludert i oversikten. Disse er tatt inn i gruppen med moderat/høy risiko.
– Vi har valgt å også trukke frem beboere på sykehjem spesielt, for å vise at de har en høy risiko for alvorlig sykdom, men dette henger så klart også sammen med de kjente risikofaktorene alder og sykdom, sier Feruglio.
Røykerne fortsatt ute
FHI oppgir at «enkelte alvorlig helsetilstander» er inkludert på risikolisten ut fra et forsiktighetsprinsipp, til tross for at det «på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp»
– Dette gjelder for eksempel aktiv kreftsykdom, eller pågående eller nylig avsluttet kreftbehandling, en del av de nevrologiske og muskel-sykdommene, medfødte immunsvikter, ubehandlet HIV og blodsykdommer som gir immunsvikt. Dette er grupper vi vet at er utsatt for infeksjoner ellers, men flere av sykdommene er sjeldne og det kan gjøre at vi mangler det statistiske materialet.
– Det har blitt tatt til orde for å ta med røyking ut fra et forsiktighetsprinsipp, men røykerne er ikke med nå heller?
– Vi hadde det med på listen tidlig, men det er gjort ulike funn og i hovedsak ser vi ikke at røyking i seg selv gjør sykdomsforløpet verre. Men følgetilstander av røyking vil jo kunne sees i risikogruppene, det fører jo for eksempel til hjerte-kar-sykdom. Vi oppfordrer alltid folk til å slutte å røyke, men vi kan ikke si at det har noe med dette å gjøre. Men vi følger med og vurderer dette med jevne mellomrom for å kunne gi oppdatert kunnskap og er ydmyke på at vi, som alle andre, lærer mens vi følger pandemiens gang.