Unge Høyre: Vil gi alle innsatte samtale med psykolog i løpet av 24 timer

Unge Høyre vil gi alle innsatte i fengsel tilbud om samtale med psykolog i løpet av de første 24 timene av soningen.

– Vi synes det er helt hårreisende at innsatte ikke får hjelpen de så tydelig trenger, sier Caroline Hoff, sentralstyremedlem i Unge Høyre. 

Hoff peker på studier knyttet til PriSUD-prosjektet som viser at selvmordsraten første dag av soningen er nesten syv ganger høyere enn etter den første uken, og omtrent ti ganger høyere sammenlignet med andre til sjette måned av soningen. 

– Da må det være et system på plass slik at de innsatte får mer hjelp enn de gjør i dag.

– Et rop om hjelp

PriSUD er utviklet ved Senter for rus-og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, og har som mål å bedre mental og fysisk helse, i tillegg til forbedret livskvalitet for personer med ruslidelser i fengsel.

– Da jeg leste rapporten i forbindelse med PriSUD-prosjektet ble jeg sjokkert og skuffet over at vi har et system som ikke tilbyr hjelp i stor nok grad. Mange tenker på dette med sinnemestring og rusproblematikk, men jeg tror rett og slett at psykisk helse blant innsatte ikke har vært på dagsorden på samme måte, sier Hoff. 

Hun håper at forslaget fra Unge Høyre kan få folk til å tenke at behovet er prekært, og at det er behov for tiltak nå.

– Straffen i Norge er frihetsberøvelse, ikke tap av helsehjelp. Mennesker som sitter i fengsel har ikke noe annet valg enn å stole på at myndighetene gjør jobben sin og gir mennesker hjelpen de trenger.

Med dagens tilbud mener Unge Høyre at myndighetene ikke gjør nok.

– Undersøkelser viser at innsatte uttrykker behov for bedre helsehjelp, og da mener vi at de bør få det. Det er et rop om hjelp.

Målet er, ifølge Hoff, at dette skal bidra til bedre livskvalitet i fengsel og i etterkant av soningen. 

– Ikke bare for den enkelte person, men også for familie, pårørende og samfunnet. Det er ekstra viktig for de som skal tilbake til samfunnet og som har vært utenfor. Regjeringen må gi mer penger, noe som vil ha en positiv påvirkning både for den enkelte og for samfunnet.

Menneskelig kontakt 

Thale Kristine Bostad, enhetsleder ved RSA Fengselspsykiatrisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus, tror ikke forslaget er veien å gå.

Hun påpeker at kartlegging av selvmordsrisiko i høysikkerhetsfengsler gjøres av kommunehelsetjenesten, og at det er vesentlig at den kommunale helsetjenesten er godt nok dekket.

– De kommunale helsetjenestene skal forebygge og tilby helsehjelp til innsatte der det ikke er behov for spesialisert helsehjelp.

Bostad sier at den kommunale helsetjenesten vurderer om spesialisthelsetjenesten skal kobles på, enten det er behov for øyeblikkelig hjelp eller ordinær henvisning til spesialisert helsehjelp.

Tilgangen til spesialisthelsetjenestene har variert mellom fengslene, forklarer hun.

– Her er det imidlertid allerede i gang en opptrappingsplan hvor helseforetakene har fått midler av helseregionene for å styrke spesialisthelsetjenestene i fengslene.

Hun påpeker at kriminalomsorgen trenger tilstrekkelige ressurser.

– Helsetjenestene klarer ikke å forebygge selvmord alene i fengsler. Fra fengselets side er det behov for tilstrekkelig med tid for den enkelte innsatte utenfor cellen, med menneskelig kontakt med betjenter og andre innsatte.

I tillegg trengs det aktiviteter og mest mulig forutsigbarhet i hva som skal skje fremover, forklarer Bogstad. 

– Dette forutsetter at det er nok ressurser i fengselet til å kunne håndtere det.