Vaksiner: Informere eller ikke informere?

Vi blir stadig flere eldre. Vi må forebygge mer, reparere mindre og redusere bruk av antibiotika. Vaksiner til voksne er et viktig verktøy for å oppnå dette. Derfor haster det å få på plass en systematisk tilnærming til vaksinasjon av voksne, og vi forventer at et voksenvaksinasjonsprogram snart kommer på plass. Mens vi venter, trenger vi tydelige medisinske anbefalinger for aktuelle vaksiner til voksne og informasjon som når ut til både helsepersonell og forbruker – slik at den enkelte kan ta et informert valg.

Pasienter har høy tillit til sin fastlege. Når legen anbefaler en vaksine, vil de aller fleste velge å ta den. Vi vet også at helsepersonell forholder seg til Folkehelseinstituttet (FHI) sine vaksineanbefalinger når de gir råd til sine pasienter. Men hva med vaksiner som medisinsk sett er fornuftig å anbefale, men som ikke har en tydelig anbefaling? En uklar anbefaling fra helsemyndighetene kan underkommunisere nytten av vaksinen. Konsekvensen er at leger ikke informerer om aktuelle vaksiner, og i verste fall avviser pasienter som ønsker å la seg vaksinere.

Det har kommet flere nye, og dyrere, vaksiner de siste årene, spesifikt utviklet for voksne og eldre. Infeksjonslege Gunnar Hasle skrev i et innlegg i NRK Ytring i fjor høst om dilemmaet FHI står overfor: Medisinsk sett er det fornuftig å anbefale disse vaksinene, men FHI som helsemyndighet vil ikke gi en klar anbefaling for en vaksine som ikke alle har råd til. Vi vet også at flere leger er opptatt av at ulikhet i helse kan forsterkes om kun de som har råd til å betale for vaksinen, tilbys den.

Skaper forskjeller

Dagens situasjon, med uklare medisinske anbefalinger og manglende finansiering, innebærer at disse vaksinene i praksis kun er tilgjengelige for personer med både god kunnskap om sykdom og tilgjengelige vaksiner, samt mulighet til å betale selv. Denne situasjonen tilsier at det haster å få etablert et voksenvaksinasjonsprogram.

Det er ikke sikkert at myndighetene kan betale for alle vaksiner, selv om det må være et mål for vaksiner i program. Vi har forståelse for at det må gjøres en vurdering av vaksinekostnad opp mot nytte for den enkelte og for samfunnet. Samtidig forventer vi at vaksiner som er dokumentert kostnadseffektive finansieres av det offentlige.

Vi må være klar over at sosial ulikhet i helse også kan skyldes mangel på kunnskap, og ikke kun økonomiske forhold. Godt informasjonsarbeid om sykdommer som kan forebygges med vaksine, samt hvilke vaksiner som er aktuelle, er viktig for å øke kunnskapen og vaksinasjonsdekningen i befolkningen. Viktigheten av god informasjon ble aktualisert etter det tragiske dødsfallet i Bærum i 2023, hvor mange var uvitende om at de ikke var beskyttet mot alle typer av meningokokker som kan gi hjernehinnebetennelse.

Riktig å informere?

En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2018 problematiserer hvorvidt leger skal informere om behandlingsmuligheter som kun er tilgjengelig i privatmarkedet. Den gangen var diskusjonen relatert til kostbar kreftbehandling. Klinisk etikkomité ved St. Olavs hospital fikk i 2017 presentert problemstillingen. Skal ingen pasienter få informasjon? Skal alle pasienter få informasjon? Skal legen gjøre en antakelse om pasientens økonomi før hen informerer? I sin konklusjon landet de på at man står på tryggest etisk (og juridisk) grunn ved å tilby alle pasienter informasjon. Prisen på de aktuelle vaksinene er i en helt annen størrelsesorden enn kreftbehandlingen denne diskusjonen tok utgangspunkt i. Mange i Norge har mulighet til å kjøpe vaksinene selv, selv om vi selvsagt har respekt for at ikke alle har mulighet til å prioritere dette.

Det er et tydelig ønske fra norske myndigheter om å øke befolkningens helsekompetanse, og at den enkelte må ta mer ansvar for egen helse. Vi mener at et viktig skritt på veien mot et fullverdig voksenvaksinasjonsprogram er at FHI gir tydelige medisinske anbefalinger, uavhengig av inklusjon i program og finansiering, og at flere aktører bidrar til godt informasjonsarbeid som sikrer at alle har tilstrekkelig kunnskap til å ta et informert valg om vaksinasjon. Vi i legemiddelindustrien bidrar gjerne i informasjonsarbeidet. Så håper og tror vi at Norge vil følge opp suksessen med barnevaksinasjonsprogrammet og implementere verdens beste voksenvaksinasjonsprogram i 2025.

Interessekonflikt: Forfatteren representerer LMIs vaksinegruppe, som består av selskapene Pfizer, MSD, AstraZeneca, Sanofi og GSK.