Innfører krav om diagnose i antibiotikaresepter

ULLEVÅL SYKEHUS: Tirsdag la helse- og omsorgsminister Bent Høie, landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet frem en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020.
Norge blant topp tre
Ett av de fem helsemålene i ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er å redusere antiobiotikabruken med 30 prosent sammenlignet med 2012.
Det er også et mål å få et gjennomsnittlig antall resepter på antibiotika til mennesker ned fra 450 pr. tusen innbygger/døgn til 250.
– Vi skal ha lavt forbruk sammenlignet med andre land. Blant andre Sverige bruker mindre antibiotika enn oss. Vi kan bli bedre, og målet er å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020. Norge skal være blant de tre landene i Europa med lavest forbruk, sa helseminister Bent Høie på pressekonferansen i Laboratoriebygget på Ullevål universitetssykehus.
Vurderer system for tilbakemelding
Blant flere av de foreslåtte tiltakene i strategien er å få diagnosekoser på antibiotikaresepter inn i Reseptregisteret. Dette kan alternativt gjøres uten at apotekansatte kjenner til diagnosekoden.
Uansett vil dette kreve endringer, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet utrede behovet for tekniske og juridiske endringer innen medio 2015.

Det skal også utredes å opprette et system for tilbakemelding til allmennleger om antibiotikabruk i egen praksis, herunder fagfellevurdering av antibiotikaforskriving.
– Kan spare 100.000 legekonsultasjoner i året
Nær 90 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten i Norge: 75 prosent av pasientene som får antibiotika, får dette for halsbetennelse, bihulebetennelse og for akutt bronkitt.
– Dette kan reduseres til det halve, har Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) tidligere sagt til Dagens Medisin.
Han anslår at 100.000 legekonsultasjoner kan spares ved bedre informasjon til folk om antibiotikabruk

Studier
Regjeringen vil også gjennomføre studier av sykdomsbyrde ved antibiotikaresistens og samfunnsøkonomiske kostnadsanalyser.
Det skal vurderes å opprette et prosjekt for etablering av en nasjonal mikrobiologidatabase. Massemediekampanjer mot befolkningen, for å øke kunnskapen om fornuftig antibiotikabruk, er også blant forslagene til tiltak.
Ambisiøse mål
For helsesektoren fremholdt Høie fire overordnede mål:

- Redusere den totale bruken av antibiotika-

- Riktigere bruk av antibiotika

- Økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens

- Norge skal være en pådrive internasjonalt blant annet på riktig bruk av og utvikling av nye antibiotika, og på vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.

– Vi må sette oss ambisiøse mål. Antibiotikaresistens er et rask voksende problem, og bruk og feilbruk av antibiotika er en alvorlig global helsetrussel, sa statsråden.
Helseministeren la også vekt på forskning, på internasjonalt samarbeid og EU-samarbeid, og han sa at det skal gjennomføres studier i løpet av strategiperioden for å nå målene.

– Det vil kreve en betydelig innsats å nå målene, konstaterte Bent Høie.
Her finner du strategien.