– Dette klarer ikke vi legene alene

ULLEVÅL SYKEHUS: Helse- og omsorgsminister Bent Høie var én av statsrådene som tirsdag la frem en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020.
Les også: Krever diagnosen på antibiotikareseptene
Ett av helsemålene var å redusere all antibiotikabruk med 30 prosent, sammenlignet med 2012-forbruket.

 – Det er fullt mulig å redusere antibiotikabruken med 30 prosent, men det er et ledelsesansvar at vi får bedre antibiotikabruk i Norge. Problemet er for stort til at vi leger alene kan hanskes med det. Politikerne har tatt ansvar. Det vi trenger er midler og folk til å implementere de gode retningslinjene vi har. Med planen må det også komme midler. Veldig mye av den jobben som allerede er gjort, er gjort på dugnad, sa overlege Dag Berild på pressekonferansen.
Han er overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Må styre legene
Berild sier til Dagens Medisin at han er veldig fornøyd med at regjeringen, som ett av de mange foreslåtte tiltakene i strategien, nå vil kreve at det påføres og registreres diagnose på alle antibiotikaresepter som skrives ut til mennesker.
– En av de virkelig gode tingene med den nye planen, og ett av de opplagt aller viktigste tiltakene, er at legene må til å skrive diagnosen på reseptene. Når de forskriver penicillin, skal det stå hvorfor. Så kan man i ettertid gå inn i Reseptregisteret og se på enkeltleger og be leger som ikke følger retningslinjene om å skjerpe seg.
– Allmennlegene skriver ut langt det meste av antibiotikaen, og derfor må de styres bedre. Vi må ta avvikerne, de som skriver ut ti ganger så mye som de skal, de må veiledes, sier Berild til Dagens Medisin.

– Hva er det viktigste tiltaket hver enkelt lege kan gjøre?
– Det er å følge de nasjonale retningslinjene. Hvis allmennleger og sykehuslegene følger retningslinjene, så vil antibiotikabruken automatisk gå ned, og bruken vil bli mer korrekt.
– I hvor stor grad følger legene disse retningslinjene?
– Vi vet at mange leger ikke følger retningslinjene i dag. Det er veldig stor variasjon, og når det er så stor variasjon, så vet vi at det er et betydelig forbedringspotensial, svarer Berild.