Delte ut gratis legemiddel for røykeslutt: – Et paradoks

Høsten 2020 startet Helsedirektoratet et treårig pilotprosjekt med tilbud om gratis legemiddel for røykeslutt i kombinasjon med veiledning til personer som røyker daglig. 

Røykesluttprosjektet er en del av regjeringens tobakksstrategi. Helsedirektoratet fikk bevilget penger over statsbudsjettet til å gjennomføre prosjektet som et treårig pilotprosjekt i kommuner tilhørende Vestre Viken HF i perioden 2020-23. 

Deltakerne fikk tilbud om gratis, godkjent legemiddel for røykeslutt i inntil 12 uker, og måtte forplikte seg til å følges opp med kurs eller individuell veiledning i kommunen, primært hos frisklivssentralen. 

I en nyhetsmelding på egne nettsider skriver Helsedirektoratet at «rundt 30 prosent var røykfrie seks måneder etter deltakelse», og at resultatene er uvanlig gode. 

– Røyking er fortsatt den livsstilsfaktoren som tar flest liv, og røykerelatert sykdomsbyrde er forventet å være høy i mange år fremover. Dersom vi skal snu denne trenden raskest mulig, må vi få flere av dem som røyker i dag til å slutte, sier avdelingsdirektør May Cecilie Lossius i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.

– Kan være svært effektivt

Lossius sier at de har god dokumentasjon på at kombinasjonen profesjonell veiledning og legemidler er den mest effektive metoden for røykeslutt.

– Legemidler til røykeslutt har ikke blitt dekket av det offentlige tidligere. Gjennom dette pilotprosjektet har vi for første gang fått mulighet til å teste ut om flere bruker anbefalt metode for røykeslutt, og klarer å slutte, når kostnad ikke er en barriere.

Pilotprosjektet tar utgangspunkt i erfaringer fra Danmark, som i 2014 etablerte et tilsvarende røykesluttprosjekt rettet mot storrøykere.

– Resultatene fra Danmark var svært gode. Det er gledelig å se at et tilsvarende tilbud høster gode resultater også her i Norge, sier Lossius.

Kun tre til fem prosent av dem som prøver å slutte uten hjelp, er fremdeles røykfrie etter seks til tolv måneder, ifølge Lossius.

– Omtrent halvparten av dem som røyker daglig ønsker å slutte, men det kan være vanskelig å få det til i praksis, tilføyer hun.

– Derfor har Helsedirektoratet vært en pådriver for å få subsidiert legemidler til røykeslutt i mange år. I dette pilotprosjektet ser vi at et slikt tilbud kan være svært effektivt for å hjelpe folk med å slutte å røyke.

Sier at de har sluttet

Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte nylig evalueringsrapporten av pilotprosjektet. Den viser at de fleste hadde redusert røykingen, og 54 prosent av deltakerne rapporterte at de hadde sluttet helt å røyke i løpet av de siste ni månedene. 

Seniorforsker i FHI, Karl Erik Lund, forteller at tiltaket var populært og at mange benyttet seg av det. Han trekker likevel frem at dataene fra prosjektet har svakheter. 

– Det eneste vi kan vurdere ut fra er selvrapportering fra de som deltok, forklarer Lund. 

Av 756 personer som deltok ved oppstart, svarte 403 på oppfølgingsundersøkelsen ni måneder senere. Det tilsvarer en svarprosent på 53 prosent.

Han viser til at i slike studier er det vanlig at deltakere som unnlater å svare på oppfølgingsspørsmål i etterkant, får verdien negativ – i dette tilfellet at de har sprukket.

Dersom man plasserer frafallet blant dem som fortsatt røyker, er andelen som rapporterer at de har sluttet helt å røyke 28,6 prosent. Det er også et svært godt resultat, påpeker seniorforskeren.

I utgangspunktet var det planlagt å ha en kontrollgruppe som ikke fikk legemidler, men på grunn av pandemien fikk man ikke rekruttert mange nok til at det lot seg gjøre, forteller Lund. 

Han påpeker også at resultatet ikke er validert med biomarkører og at man kunne tatt prøver for å se om deltakerne snakket sant. 

– Det er vanlig at mange overdriver og sier at de har sluttet selv om de ikke har det. Når man først har fått gratis legemiddel og så får spørsmål om hvordan det har gått, så har man lyst til å si at det har gått bra for ikke å skuffe den som spør.

– Selvfølgelig et paradoks

Gjennom prosjektet fikk deltakerne tilbud om gratis 12 ukers behandling med valgfritt legemiddel for røykeslutt, vareniklin (Champix), eller nikotinlegemidler (Nicorette, Nicotinell, Zonnic).

Av dem som benyttet muligheten til å hente ut et gratis legemiddel valgte majoriteten, i underkant 60 prosent, Champix, som inneholder det aktive stoffet vareniklin.

Rapporten viser til at det er risiko for alvorlige bivirkninger ved bruk av Champix, og at dersom pilotprosjektet i Vestre Viken skal implementeres på nasjonal basis, bør det gjøres en nærmere vurdering av hvilke legemidler som skal tilbys. 

Ifølge rapporten har nikotinlegemidlene færre og mindre alvorlige bivirkninger, og risikoen ved å tilby disse til store befolkningsgrupper vil være langt mindre.

Et av nikotinproduktene som ble tilbudt er Zonnic, et reseptfritt legemiddel som inneholder nikotin og selges i porsjonsposer på apoteker. 

NRK har tidligere omtalt at Folkehelseinstituttet mener snus uten tobakk er mindre helseskadelig enn snus med tobakk, men at Helsedirektoratet likevel sier nei til å selge det i norske butikker.

– Det er veldig inkonsekvent at man advarer mot tobakkfri snus og samtidig bruker man det samme produktet i dette pilotprosjektet, sier Lund og viser til at innholdet i Zonnic og tobakkfri snus er det samme.

– Man har solgt Zonnic i apotek i lang tid og anbefaler og reklamerer for det med svære plakater på trikker, busser og TV. Det er selvfølgelig et paradoks.

– Forbyr det minst farlige produktet

Lund trekker frem at røykere ikke ser på seg selv som pasienter og ønsker ikke legemidler. Han mener at man når ut til mange flere røykere ved å tilby tobakkfri snus som de selv kan gå og kjøpe i butikken. 

– Helsedirektoratet har ønsket å forby tobakkfri snus som konsumprodukt – antakelig det minst farlige nikotinproduktet som finnes – og anbefaler å kun selge det som legemiddel på apotek. Vi forbyr det minst farlige produktet og samtidig kan man selge sigaretter 24/7 fra 20.000 utsalgssteder.

Avdelingsdirektør Lossius i Helsedirektoratet svarer at de har avslått godkjenningssøknader for tobakkfri nikotinsnus blant annet av hensyn til barn og unge og for å hindre tidlig oppstart med et nytt avhengighetsskapende produkt.

Hun presiserer at tobakkfri snus og Zonnic er hovedsakelig like produkter, men at Zonnic har legemiddelgodkjenning.  

– I avslagene har vi oppfordret produsentene til å søke produktet godkjent gjennom legemiddellovgivningen, tilføyer hun.