Én av ti som dør, dør av demens: – Det er en stille krise som pågår

*Saken er oppdatert med kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nylig kom det nye tall fra studien «Forekomst av demens i Norge» som viste at forekomsten av demens i Norge er 25 prosent høyere enn tidligere antatt.

Forskningsgruppen lanserte også et interaktivt norgeskart, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

– Ingen politikere eller beslutningstakere kan komme i 2050, når antall personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse til NRK.

Demenssykdommer er progressive og dødelige, og personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers.

Torsdag offentliggjorde Folkehelseinstituttet tall fra dødsårsaksregisteret for 2019 som viser at hver tiende person som døde, døde av demens. 

Vil ha Gavi-satsing på demens
Nå tar Nasjonalforeningen for folkehelsen til orde for et krafttak mot demens, og foreslår en Gavi-satsing på sykdommen som 101.118 nordmenn har.

• Gavi er et internasjonalt vaksinefond som finansieres gjennom direkte bevilgninger fra en rekke ulike kilder, for eksempel internasjonale organisasjoner, regjeringer og ulike private aktører. 

– Bent Høie sier at demens er en større utfordring enn covid-19. Det en konklusjon som bør følges opp med samme handlekraft som regjeringen har vist i møte med koronapandemien. Det savner vi. Demens har enorme kostnader for Norge, og kan, likhet med covid-19, overbelaste helsevesenet vårt i et mer langsiktig perspektiv. Det er en stille krise som pågår nå og som vil bli større og verre, sier Mina Gerhardsen, som er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Foreningen mener det haster med tiltak:

– Demensutfordringen vil bli umulig å bære, både for rike land som Norge, men ikke minst for fattige land, der det blir en tredobling innen 2050, sier hun.

Forskning og forebygging
Helse- og omsorgsdepartementet lanserte tidlig i desember Demensplanen for 2025. Dette er den tredje demensplanen fra departementet, men Gerhardsen mener dagens innsats for å bygge og utdanne nok folk for å håndtere demenskrisen, ikke holder mål.

– Vi må tenke nytt og stort innenfor helse- og omsorgstjenestene, men vi må også satse mer på forskning og forebygging. Her kommer Demensplanen sørgelig til kort, sier hun og utdyper:

– For å stoppe demens trengs det mer forskning for å finne en kur. I den nye demensplanen er det ingen ny satsing på demensforskning, men en videreføring av dagens lave nivå. Vi må tenke mye større for å finne en løsning.

Politikk i feil retning
Hun peker på at demenssykdommen kan forsinkes eller forebygges ved å fjerne risikofaktorer som alkohol, tobakk og fedme.

– Men enigheten om statsbudsjettet gjør at vi heller skal bruke store summer på å gjøre noen av de mest helseskadelige varene, som sukker og alkohol, billigere.

– Framfor nødvendig innsats for bedre folkehelse, drives politikken i helt feil retning. Dette er i strid med folkehelseloven, mener hun.

• Les også: Tilbake til start

– Vår store bekymring er den situasjonen personer med demens og deres pårørende vil måtte leve under i årene som kommer. Dette vil også kunne få enorme samfunnsmessige konsekvenser. Allerede nå koster demens samfunnet 100 milliarder kroner årlig. Med et stadig økende antall som har demens, fra 100.000 i dag til 190.000 i 2040 og 240.000 i 2050, er konsekvensene for arbeidsliv og familieliv enorme, dersom familier blir sittende med omsorgsoppgavene, oppsummerer Gerhardsen.

Elleve ganger så mange
Blant dem som døde i 2019, døde hver tiende av demens. Siden 1970 har forekomsten av demens som registrert dødsårsak økt betydelig. I fjor var det 11 ganger så mange tilfeller som for knapt 50 år siden, ifølge ferske tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret, forklarer økningen med at folk blir eldre.

– Den gjennomsnittlige levealderen har økt, og flere eldre i befolkningen betyr også at antall personer med demens øker. Også økt oppmerksomhet om demenssykdommer blant helsepersonell og i befolkningen kan ha ført til at flere enn tidligere blir registrert med demens som diagnose, forklarer han i en nyhetsmelding på FHIs hjemmesider, men understreker:

– Selv om stadig flere får demens og dør av sykdommen, betyr ikke det nødvendigvis at befolkningen generelt nå har større risiko for å utvikle demens, tvert imot. Økt utdanningsnivå, bedring i levevaner, som redusert røyking og sunnere kosthold, og bedre kontroll med risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, for eksempel blodtrykksbehandling, kan ha bidratt til å redusere risikoen.

–Tatt mange grep
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Frøydis Høyem skriver i en kommentar at: 

– Vi er enige i at det er behov for mer forskning, både om årsaker til demens og om tiltak som bidrar til bedre tjenester for personer med demens og deres pårørende. Dette har vi også beskrevet i Demensplan 2025. I planen har vi videreført forskningsinnsatsen fra Demensplan 2020. Samtidig ser vi at det forskes på sykdommer knyttet til hjerne- og nervesystemet, herunder demens, for langt mer enn de midlene som er øremerket til formålet.

I 2018 ble det brukt 264 millioner kroner gjennom midler fra EU, Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene til forskning på sykdommer knyttet til hjerne- og nervesystemet, deriblant demens.

– Regjeringen har tatt mange grep for å styrke folkehelsen, blant annet gjennom å bidra til bedre kosthold i befolkningen. Vi har lagt frem en nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og vi har inngått en intensjonsavtale med omlag 100 av de viktigste aktørene i matvarebransjen om sunnere kosthold. Ifølge denne avtalen skal myndigheter, produsenter og salgsledd samarbeide for å redusere inntaket av tilsatt sukker, salt og mettet fett og øke forbruket av sunn mat. Resultatene av dette samarbeidet har vært gode, skriver hun og avslutter:

– Til våren legger vi frem en ny strategi mot ikke-smittsomme sykdommer, som blant annet tar for seg diabetes og hjerte- og karsykdommer.