– Folkehelse må forankres i ledelsen

– Her i Oppegård har folkehelse og miljørettet helsevern vært organisert under ledelsen i kommunen over lang tid. Det startet da Dagfinn Høybråten var rådmann her, sier kommuneoverlege Dianne Lustvee Steenberg.
Hun har 30 års erfaring innen miljørettet helsevern. Nå jobber hun og kollegene aktivt for å løfte folkehelse ytterligere opp og frem. Da får de god anledning til å påvirke kommuneplaner og strategier. Målet er å få personer med dårlig helse opp på nivå med dem som har den beste helsen. Ofte henger helse sammen med sosioøkonomiske faktorer.
Åpnet skatepark
Kommunen åpnet nylig en skatepark like ved rådhuset.
– Vi ønsker at barna våre skal bli her og ikke dra til Oslo. Det er også mange som slutter med organiserte aktiviteter i tenårene. Da er dette et godt tilbud, sier Steenberg.
I løpet av sommeren skal også en park for aktiviteter for folk i alle aldre, Generasjonsparken, bli klar. Den skal fungere som et møtested og et sted man kan sykle til. Målet er å få nye grupper til å bli aktive.
I fjor fikk alle husstander i kommunen et sykkelkart over kommunen i posten. Nå arrangerer kommunen sykkelturer hver onsdag.
– Vi ser at folk som ikke sykler til vanlig, blir aktive, sier folkehelsekoordinator Heidi Tomten.
– Målet deretter er å få disse personene til å begynne å sykle i hverdagen samt sykle til jobb. Vi vet at flere har begynt å gjøre dette, sier Malin Heiberg, rådgiver i miljørettet helsevern.
Oppskriften på suksess
Trioen i Oppegård peker på at god forankring i ledelsen i kommunen, og i hele organisasjonen, er alfa og omega for å lykkes.
– Å forankre folkehelse i ledelsen i kommunen og ute i avdelingene, er helt avgjørende, sier Steenberg.
– En gang vi skulle arrangere et internt seminar om sosiale ulikheter i helse, gjorde rådmannen dette obligatorisk for alle virksomhetsledere. På denne måten ble det enkelt for oss å nå frem til alle, sier Tomten.
Det obligatoriske seminaret gjorde at virksomhetslederne fikk bedre forståelse for sin rolle i folkehelsearbeidet.
Én av tre under helsetjenesten
Forskere ved Norsk Institutt for by- og regionforskning ved Universitet i Bergen og Høgskolen i Vestfold og Buskerud har sett nærmere på hvordan folkehelsekoordinatorer er organisert i kommunene. Dataene er fra 2012, før innføringen av ny lov om folkehelse.
Da viste tallene at 49 prosent av kommunene organiserte folkehelsekoordinatorene under helsetjenesten. Tall fra 2014 viser at 36 prosent fortsatt er organisert under helsetjenesten.
– For at man skal klare å handle på tvers av sektorer og fag, er det viktig å flytte folkehelsekoordinatorene opp i ledelsen i kommunen, nær reell beslutningsmyndighet. Det er ikke bra at en så stor andel fortsatt er organisert i helsetjenesten, sier førsteforfatter og doktorgradsstipendiat Susanne Hagen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for helsefremmende arbeid.
Vil ha alle med
– For å få til et godt og bærekraftig folkehelsearbeid i kommunene, må alle de kommunale sektorene involveres og fokusere på helsekonsekvenser av sine egne tiltak, sier Hagen.
I 2012 hadde 76 prosent av alle norske kommuner ansatt en folkehelsekoordinator. 22 prosent av koordinatorene var ansatt på heltid.
Ifølge folkehelseloven fra 2012 bør folkehelsekoordinator være organisert i ledelsen i kommunen og ikke under helsetjenesten. Dette for å sikre at folkehelsekoordinatorene er med i planarbeid i kommunen og at arbeidet blir på tvers av fag og sektorer, og ikke bare begrenses til helse.
90/10-regelen
– Det er kun ti prosent av helse som løses innen helsetjenesten. 90 prosent av helsen skapes og forebygges utenfor helsetjenesten. Derfor er det viktig at folkehelsekoordinatorene ikke ligger inn under helsetjenesten, sier Hagen.
Studien viste også at kun halvparten av folkehelsekoordinatorene deltok i arbeid med kommuneplaner.  Her finnes det ikke nye tall etter at loven ble innført.