Helse Stavanger: Økonomiske utfordringer gir bekymring for kvaliteten på tjenestene

Ledelsen i Helse Stavanger varsler om alvorlige bekymringer for kvaliteten på spesialist­helsetjenesten i regionen.

I en kronikk publisert i Stavanger Aftenblad mandag, uttaler administrerende direktør Helle K. Schøyen og styreleder Bjørn Erikstein at forslaget til statsbudsjett for 2023 er svært stramt for spesialist­helse­tjenesten.

De peker på at det ikke er lagt inn kom­pensasjon for den høye pris- og lønnsveksten i 2022 og at dette medfører en realnedgang i bevilgninger til helseforetakene – for SUS sin del utgjør dette 150 til 200 millioner for 2023.

«Det er heller ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst til sykehusutbygginger, slik det er foreslått for en rekke andre statlige byggeprosjekter.»

For en uke siden ble det klart at andre byggetrinn for det nye sykehuset i Stavanger blir utsatt på ubestemt tid. 

Under planleggingen av Nye SUS, la de til grunn en årlig forventet prisvekst på tre prosent. 

«Når prisveksten går fra tre til ti prosent, som vi har sett i år, utgjør dette store beløp.»

Schøyen og Erikstein påpeker at allerede i mai informerte styret om sannsynlige overskridelser på en halv milliard som en konsekvens av prisøkning. 

– Vi er bekymret for økonomien både i driften og i prosjektet og vi mener at det er for lite penger inn i spesialisthelsetjenesten – det ser man i hele landet, sier Erikstein til Dagens Medisin. 

Ifølge styrelederen legges det opp til en underdekning med relativt store summer i hele helse-Norge.

– Vi er bekymret for kvaliteten på spesialisthelsetjenesten og tilbudet til pasientene, tilføyer han. 

Les også: Tillitsvalgte er bekymret for at pasienter og ansatte innen psykiatrien kan komme til å bli værende lenge i gamle bygg

Bekymret for kvaliteten

Videre skriver de at den økonomiske utfordringen nå er så stor at det er vanskelig å se hva de kan gjøre av prioriteringer uten at det går ut over kvalitet – eller at de må slutte med noe.

«Vi risikerer også å miste medarbeidere som en konsekvens av dette.»

Administrerende direktør Helle Schøyen mener det er viktig å synliggjøre konsekvensene av prioriteringene i statsbudsjettet.

– Vi er gode på omstilling og skal selvsagt fortsette dette arbeidet. Når sykehusene ikke får kompensert for den høye pris- og lønnsveksten så gjør det en krevende økonomisk situasjon enda mer alvorlig, sier hun til Dagens Medisin. 

– I Helse Stavanger har vi en tilleggsutfordring ved at vi har landets største byggeprosjekt som er påvirket av inflasjonen, legger Schøyen til. 

Befolkningen i Sør-Rogaland er avhengige av at de også i fremtiden vil få nødvendig helsehjelp av god kvalitet og til rett tid, understreker ledelsen. 

«Dette utfordres når den økonomiske situasjonen vår endres relativt brått og såpass radikalt som forslaget til statsbudsjett legger opp til.»

Slik situasjonen er nå, blir en stor del av driften til sykehuset værende på Våland i uoverskuelig framtid, skriver de, og viser til at mye av bygningsmassen er gammel og vil trenge betydelig oppgradering.

«Det betyr i praksis at vi risikerer å måtte bruke mange hundre millioner på vedlikehold og rehabilitering av bygg som vi skal flytte fra. Vi kan og skal selge tomt på Våland, men målet var å bruke disse midlene til å starte byggetrinn 2. Det stramme statsbudsjettet utfordrer dette målet.»