Studie om medikamentell abort: Kvinnene følte seg alene og usikre

24 kvinner deltok i studien, som ble gjennomført ved Universitetet i Sørøst-Norge. Inklusjonskriteriet var at de skulle ha gjennomgått en medikamentell abort hjemme før utgangen av tolvte svangerskapsuke. 

Kvinnene trakk frem negative erfaringer knyttet til møter med både
helsepersonell og helsetjenestene generelt.

– Ut fra denne studien er det tydelig at helsevensenet ikke har klart å levere på  dette området, sier leder for fagstyret i Legeforeningen Ståle Onsgård Sagabråten til Dagens Medisin.

«En ressursbelastning»

Hensikten med studien var å belyse norske kvinners erfaringer med medikamentell abort. Deltakerne var i alderen 24 til 45 år og bosatt i syv norske fylker. 

I studien kom det frem at deltakerne med tidligere pasienterfaringer følte seg som en ressursbelastning og at de i møte med helsetjenestene ikke mottok den omsorgen som de hadde erfart tidligere i andre sammenhenger.

Disse kvinnene følte at det var få som brydde seg om hvordan de hadde det. Når de
prøvde å prate om det vanskelige valget, opplevde noen å bli avvist med at «dette er ditt valg, og du trenger ikke prate med oss om det», eller at det ikke var mer tid til å overveie abortbeslutningen. 

De fleste av kvinnene fikk ingen oppfølging etter aborten. 

– Undersøkelsen viser at kvinner ønsker mer tid for informasjon og rådgivning samt oppfølging fra helsevesenet i forbindelse med aborten. Dette må vi som arbeider i helsevesenet ta innover oss og se på hvordan vi skal klare å forbedre, sier Sagabråten.

Rutinepreget tilbud

Kvinnene opplevde at tilbudet om medikamentell abort var rutinepreget og som et «samlebånd» når det gjaldt undersøkelse og informasjon.

Oppmerksomheten var, ifølge kvinnene, på kjappe fysiske undersøkelser og praktiske prosedyrer, med lite dialog. For noen var det greit fordi de da, ifølge dem selv, slapp å forholde seg så mye til hva de tenkte og følte.

Informasjonen kvinnene fikk om det som skulle skje i abortprosessen, sto i sterk kontrast til det de fleste av respondentene opplevde hjemme. 

Flere informanter satt igjen med en følelse av å ha blitt lurt og ville fraråde andre
fra å gå gjennom en medikamentell abort i hjemmet. 

– Vi har i media fått høre om en del tilfeller der kvinner har opplevd møter med helsevesenet i forbindelse med abort, som ikke er helt som ønskelig. Denne studien indikerer at dette dessverre ikke bare dreier seg om enkelttilfeller, men at kvinner i Norge som søker abort, ikke alltid blir gitt det tilbudet som det forventes at de tilbys, sier Sagabråten. 

Han påpeker at det ikke er en stor studie, og at den dermed er sårbar for utvalget av kvinner som inngår i materialet. 

– Det er i Norge hvert år 22.000 kvinner som opplever abort, enten spontant eller selvbestemt. Vi vet for lite om disse kvinnenes møte med helsevesenet og hvordan det går med dem i ettertid. Vi vet heller ikke mye om geografisk variasjon i tilbudet som gis rundt om i Norge. Det er derfor ønskelig med mer kunnskapsinnhenting og forskning på dette viktige området.  

Sagabråten viser til at Abortutvalget denne uken starter sitt arbeid og at en del av mandatet er å hente inn kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølging av kvinner som tar abort.

– Det er imidlertid ingen grunn til at ikke helsevesenet og helsemyndigheter allerede nå setter seg ned og ser på hvordan kvinner i denne situasjonen kan møtes på en bedre måte – i tråd med det som er anbefalt.