Studie: Geografiske forskjeller i levealder og helse har blitt mindre

I en nylig publisert studie kommer det fram at forskjellene i forventet levealder mellom fylkene har blitt mindre fra 1990 til 2019. 

– Forventet levealder har økt i alle deler av landet, men den har økt mest i de delene som lå lavest for tretti år siden, sier Magne Nylenna, medforfatter i studien og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Han trekker fram at tidligere var det slik at folk gjennomsnittlig levde lenger i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane enn i Oslo og Finnmark. 

– Der det var store forskjeller mellom fylkene for tretti år siden, er det nå nesten ingen forskjell. Det gjelder også antall år man lever med god helse. Dette måler vi med det som kalles helsetapsjusterte leveår.

Røykeslutt

Ifølge studien, som er publisert i The Lancet Public Health, er hovedgrunnen til økningen i forventet levealder at antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner er redusert.

– At folk har sluttet å røyke i løpet av disse årene, er en av de viktigste årsakene. For tretti år siden var det store forskjeller mellom røykevaner i Finnmark og Sogn og Fjordane. Nå er forskjellene mye mindre.

Nylenna understreker at de i studien kun har brukt tall på fylkesnivå, slik at innenfor hvert fylke vil det fremdeles være forskjeller.

–  Vi vet at de med høy utdanning og god økonomi har bedre helse og lever lenger enn de med lavere utdanning.

Professoren trekker fram norsk distriktspolitikk og forklarer at Norge har en desentralisert helsetjeneste og en sterk primærhelsetjeneste sammenlignet med andre land.

– Det at så mye av ansvaret for folkehelsearbeidet ligger hos kommunene er nok også en viktig grunn til at forskjellene er mindre. Det er viktig å beholde både kompetanse og kapasitet i kommunehelsetjenesten.

Den geografiske utjevningen som vi har hatt i Norge ser man ikke i alle land, påpeker han.

– I England ser man for eksempel mye større geografiske forskjeller i helse og levealder enn hva vi har.

Tapte leveår

Studien gir for første gang en omfattende oversikt over sykdomsbyrden og risikofaktorer i de forskjellige fylkene.

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease) er verdens største epidemiologiske studie.

– Den dekker alle land i verden over en tretti års periode. Nå har Norge blitt et av få land som også får resultater på subnasjonale nivå, uttaler hovedforfatter og forsker ved avdeling for sykdomsbyrde ved FHI, Ben Clarsen, i en pressemelding. 

De seks ledende årsakene til tapte leveår i alle norske fylker var iskemisk hjertesykdom, lungekreft, selvskading og hjerneslag, i tillegg til tykktarms- og endetarmskreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Ifølge studien var antall tapte leveår som følge av lungekreft betydelig høyere i Agder sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet.

I Innlandet og Vestfold og Telemark var forekomsten av selvskading høyere enn landsgjennomsnittet, mens rusmisbruksforstyrrelse var betydelig høyere i Oslo. 

I Troms og Finnmark var kreft i bukspyttkjertelen og neonatale lidelser årsak til betydelig høyere antall tapte leveår enn det nasjonale gjennomsnittet.