Inntekt og utdanning gir stor forskjell i dødelighet ved hoftebrudd

​En studie av i underkant 40 000 hoftebrudd i Norge i perioden 2014-2018 viser at hoftebruddspasienter eldre enn 65 år har en betydelig kortere forventet levetid sammenliknet med resten av befolkningen. 

Selv om dødeligheten er størst de første tre månedene etter hoftebruddet, så ser man en overdødelighet på drøyt 40 prosent seks år etter bruddet. 

Lav utdanning og inntekt kjennetegner gruppen som har høyest risiko for å dø som følge av hoftebrudd.

– Studien viser at har du høyere utdanning så lever du også mye lenger. I snitt lever pasienter med høy utdanning 1400 dager etter et hoftebrudd, noe som er 200 dager lenger enn de med lav utdanning, uttaler ortopedspesialist Cato Kjærvik, ved Nordlandssykehuset. 

Ventetid

For pasienter med høy inntekt var forskjellen enda større, i gjennomsnitt lever disse pasientene 1600 dager etter et hoftebrudd, 600 dager mer enn de med lav inntekt – en betydelig forskjell, påpeker Kjærvik. 

Studien tok utgangspunkt i registerdata fra Nasjonalt hoftebruddsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå, og viste en en betydelig variasjon mellom sykehusene når det gjelder etterlevelse av retningslinjer for behandling av hoftebrudd. 

Hovedandelen av manglende etterlevelse var knyttet til ventetid og bruk av usementert proteseimplantat, med økt dødelighet og reoperasjoner som konsekvens for pasientene. 

Lengst ventetid ble observert for pasienter med høy komorbiditet, og på sykehus med høyt pasientvolum. Hoftebruddpasienter hadde en tre ganger økning i dødelighet det første året etter skade, og mer enn to ganger økning i opptil seks år.

Høyere dødelighet blant menn

Studier viser at menn oftere dør etter et hoftebrudd sammenliknet med kvinner. Forskjellen er størst rett etter bruddet. 

– Menn utgjør bare en tredjedel av alle hoftebruddpasienter. Men selv når vi justerer for alle andre faktorer, så har kvinner 30 prosent lavere dødelighet enn menn. Vi vet ikke hvorfor. 

En hypotese har vært at menn ser ut til å tåle plutselige belastninger dårligere enn kvinner.

– Forskning fra Sverige tyder på at det ikke nødvendigvis er tilfeldig hvem som brekker hoften. Ofte er det mennesker som er mer skrøpelig enn gjennomsnittet. Skrøpelighet gir økt risiko for hoftebrudd, som igjen øker risikoen for å dø som følge av bruddet. 

Studien viser også at systemrelaterte, eller påvirkbare faktorer, slik som hvor i landet du blir operert, ikke har like stor innvirkning som ikke-påvirkbare faktorer som inntekt, utdanning, kjønn, bosted, alder og komorbiditet. 

– Denne studien viser at de påvirkbare faktorene heldigvis betyr relativt lite. Dette utgjør mindre forskjeller enn de pasientrelaterte faktorene. Behandlingen pasientene får er ganske lik, og det er bra. Det er med andre ord trygt å få behandling for hoftebrudd i hele landet, og det er jo et gledelig funn. Det betyr likevel ikke at man kan slutte å strebe etter den optimale behandlingen av hoftebrudd.