Studie på tarmkreft-screening: – Kan være at sigmoidoskopi er vel så effektivt som koloskopi
– Det vil fremdeles kreve ganske mye ressurser, sammenliknet med å teste for blod i avføringen, men sigmoidoskopi tar kortere tid å gjennomføre og er mindre belastende for pasienten enn koloskopi, sier førsteforfatter Frederik Emil Juul.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Tykktarmkreft er den tredje vanligste kreftformen i verden, med 1,9 millioner nye tilfeller og over 900 000 dødsfall hvert år.
Den ferske studien, som nå er publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, har undersøkt effekten av tarmkreftscreening med sigmoidoskopi – en kikkertundersøkelse hvor man ser på nedre del av tykktarmen.
– Resultatene våre viser at selv femten år etter undersøkelsen har den en beskyttende effekt hos pasientene. Det vil jeg si er gledelige nyheter, sier Frederik Emil Juul, førsteforfatter av artikkelen, og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Størst effekt hos menn
Studien viste at når man så på forekomsten av kreft år for år, så var den fra år 14 til år 15 fremdeles lavere hos de som gjennomførte screening sammenlignet med de som ikke gjorde det.
– Vi hadde kanskje ikke forventet at effekten var så langvarig som femten år. Du ville forventet at årlige antall nye krefttilfeller ville gå mot at den var lik i begge gruppene. Kanskje varer denne effekten lengre også, vi har bare undersøkt tallene ved femten års oppfølging, forteller Juul.
Studien er en samleanalyse av fire studier – fra Norge, USA, Storbritannia og Italia.
– Vi har samlet tall fra alle disse studiene og samarbeider med lederne av de andre studiene. I underkant av 300 000 individer er inkludert i analysen, så det er ganske svært.
Blant menn som gjennomgikk screeningundersøkelsen døde 0,62 prosent av tarmkreft mot 0,86 prosent i kontrollgruppen.
Tilsvarende tall for kvinner var 0,43 prosent og 0,46 prosent. Tallene tilsvarer en nedgang hos menn på 27 prosent, mens for kvinnene var nedgangen på ni prosent.
Man har sett at screening med sigmoidoskopi har redusert både forekomsten av tarmkreft og antallet som dør av tarmkreft, forklarer førsteforfatteren, men det har vært usikkerhet knyttet til hvor lenge effekten varer og om det er forskjell på effekt hos kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper.
– Vi undersøkte også forskjellen mellom yngre og eldre personer, fra 55 til 64 år. Dersom man deler opp fra 55 til 59 og 60 til 64, så var det en tendens til at effekten hos eldre kvinner var svakere.
Effekten hos aldersgruppen 55 til 59 blant kvinnene var ganske lik som hos menn.
Kreft i øvre del av tarmen
Tidligere studier har vist at dersom man ser på risiko for kreft hos menn, så tilsvarer det risikoen for kreft hos kvinner som er ti år eldre, forklarer Juul.
Han trekker fram studier som har vist at hos kvinner er det en større andel som har kreft i den øvre delen av tarmen, som bare blir undersøkt ved koloskopi.
– Det fanger vi ikke opp med sigmoidoskopi, med mindre man finner noe lengst nede i tarmen som gjør at personen blir henvist til koloskopi.
– Mulig er det slik at tidspunktet for når kvinner og menn burde bli innkalt til screening kan være ulikt. Det er i alle fall tendenser til forskjell i alderseffekt hos kvinner og kanskje også screeningmetode. Det kan vise seg at koloskopi har bedre effekt hos kvinner.
Les også: Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft rulles ut: – En merkedag
Nasjonalt tarmkreftscreening-program
Tarmkreft-screeningen som rulleres ut i Norge nå innebærer at alle som fyller 55 år får en konvolutt i posten med prøvetakningsutstyr for å levere en avføringsprøve som testes for blod.
Personer som tester positivt på denne undersøkelsen vil bli invitert til en koloskopi-undersøkelse.
– Altså er dette en annen screeningtest enn den vi har undersøkt i vår studie, presiserer Juul.
Det er bestemt at man skal tilby koloskopi som screeningmetode på sikt.
– Det vil kreve store ressurser å gjennomføre alle de undersøkelsene. Med den avføringsprøven som nå blir innført så er det bare de som får positivt prøvesvar som blir satt opp til koloskopi.
Når man gjør en endoskopisk undersøkelse og ser noe som er unormalt, for eksempel polypper, så kan man gå inn og fjerne dem med en gang og dermed forebygger man krefttilfeller – og i neste omgang også dødsfall som følge av tarmkreft, forklarer Juul.
Koloskopi reduserte ikke dødelighet
– Det ble publisert en annen studie av gruppen i går, hvor de har sett på koloskopi som primær screeningundersøkelse. Resultatene tyder på at det ikke var så mye bedre effekt av den undersøkelsen, sett opp mot våre resultater med bruk av sigmoidoskopi.
Det er den norske professoren Michael Bretthauer som står bak studien. Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine og er omtalt av Aftenposten.
95 000 deltok i studien, fra Sverige, Polen, Nederland og Norge. Studien viste at nye tilfeller av tarmkreft var redusert med 18 prosent blant deltagerne som var trukket ut til screening.
Resultatene viste ikke noen forskjell i antallet som døde av tarmkreft i screeninggruppen, sammenliknet med de som ikke ble invitert til screening.
– Det er interessant ettersom vår studie med bruk av sigmoidoskopi viste at screeningmetoden reduserte antallet som døde av tarmkreft, sammenliknet med de som ikke ble invitert til sigmoidoskopiscreening.
Juul påpeker at oppfølgingstiden i koloskopistudien er 10 år, mot 15 år i deres studie, samt at NordICC-studien er av nyere dato.
– Det kan bety at antall døde i gruppen som ikke blir screenet, kontrollgruppen, har gått ned som følge av bedre behandling av krefttilfellene som oppstår, det vil si pasientene får kreft, men dør ikke i like stor grad som før.
I lys av resultatene fra denne studien, og koloskopi-studien, kan det være at screening med sigmoidoskopi er vel så effektivt som koloskopi, mener Juul.
– Det vil fremdeles kreve ganske mye ressurser, sammenliknet med å teste for blod i avføringen, men sigmoidoskopi tar kortere tid å gjennomføre og er mindre belastende for pasienten enn koloskopi.