«En månelanding»: – Derfor har covid-vaksinene kommet så raskt

Dette sier Matti Sällberg. Han er professor og biomedisinsk analytiker ved Karolinska Institutet. På Dagens Medisins web-møte onsdag ettermiddag om vaksiner og strategi under pandemien, fortalte Sallberg om reisen fram mot koronavaksinene.

Allerede i desember 2020 var den første vaksinen godkjent.

– Utviklingen har gått ekstremt fort. Vi har aldri vært med på en så rask utvikling, sa Sallberg, som la til at vi hele tiden får nye virus fra naturen:

– Man undrer seg jo på når dette skal slutte, sa han.

Den imponerende raske vaksineutviklingen man nå har sett, og ser, skyldes ikke at man har veket en tomme fra sikkerhetskravene, understreker Sällberg.
Hovedårsaken til at det kunne gå så fort, er at man har tatt i bruk teknologi man behersker fra før, peker han på:

– Den 12 januar i fjor publiserte kinesiske forskere gensekvensen for SARS-CoV-2. Den ble allment tilgjengelig, og dette representerer det virkelige startskuddet. Grunnen til at det er viktig, er at har vi den genetiske koden, så vet vi hvilket virus det er, vi kan vite mer om hvordan det spres, og vi får bra grunnleggende informasjon. Har man denne genetiske informasjonen, så kan hvem som helst på hele kloden i prinsippet lage et syntetisk virus, og begynne å jobbe med det umiddelbart. Det er enormt viktig kunnskap, sier Sällberg.

Så er det den vanvittige farten vaksinen er utviklet i:

–  Vi må se på teknologien. Fant vi på den i går? Er det ny eller gammel teknologi? For eksempel RNA-vaksine, som for øvrig er en svensk oppfinnelse fra 1994; Den er benyttet til mye de siste årene. Adenovirus-vektorer har man jobbet med de siste 30 årene, siden 80-tallet, de siste 20 årene for å få frem disse i vaksinesammenheng, peker han på. 

– Begge teknikkene bygger på å få fram genene for virus, slik vi fikk frem i januar. Og i mars – to måneder etter at viruset var isolert, og den første fase 1-studien kom - da skjønte vi at dette går fort.

– Og når det kommer til helvirusvaksine (vaksiner laget av hele virus), så har vi kunnet dette i hundre år; med rabiesvaksinen. Fase 3-studier for alle vaksinene var i gang i sommer. I desember, mindre enn et år etter at virussekvensen ble offentlig, ble en vaksine godkjent.
– Den fantastiske farten skyldes altså at vi bruker teknologi vi behersker, at vi har store kliniske studier - og vi har også forsket på Sars-virus, og utviklet vaksine mot det, siden 2003. Derfor har det gått så fort.

– Egentlig har vi forberedt oss i 17 år på denne pandemien, sier Sällberg.
Målet med covid-vaksinene er først og fremst å stoppe spredningen. Om man ikke kan det, er målet i det minste å forhindre sykdom og lidelse. Og i verste fall å få en vaksine som kun fungerer for å forhindre at folk dør.

–  De vaksinene vi har i dag kan stoppe infeksjon, og forhåpentligvis stoppe spredningen, peker Sällberg på.

–  Men så er det alltid litt skyer på himmelen. Det er ikke som i California, at himmelen er blå hver morgen. I koronaverdenen er det alltid litt skyer. I Norden er skyen den engelske mutanten som spres. 

– Det virker som den spres lettere og det sies at det er en liten, liten risiko for økt dødelighet; en studie antyder dette. Men spredningen er det ingen som setter spørsmålstegn ved; i Stockholm skyldes de nye tilfellene denne mutanten i 50 prosent av tilfellene, sier Sällberg.

Han legger også til at vaksinene nå fungerer bra mot den britiske varianten, men at de ikke ser ut til å fungere like bra mot den brasilianske eller den sørafrikanske.

–  Hva betyr de nye mutantene for befolkningens mulighet til å komme tilbake til et normalt liv etter at vi er vaksinerte?, spør møteleder Markus Moe, som er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.  

– Jeg tror vaksinene i dag med stor sannsynlighet har et sted mellom 60 til 90, kanskje mer, beskyttelse mot alvorlig sykdom, og det vil si at helsevesenet ikke vil belastes i særlig grad; Folk dør ikke i samme utstrekning. Men, det kan hende vi må endre vaksinene litt for å tilpasse oss mutantene, sier Sällberg. 

Vaksinesamarbeidet CEPI har lagt frem en plan om at de ønsker å redusere tiden på vaksineutvikling med en tredel, fra cirka 314 dager, til 100 dager, for å utvikle vaksiner til bruk i nye pandemier.

Sällberg tror - nå - at dette er mulig:

– Hadde du spurt meg for ett år siden: Aldri i livet. Nå: Absolutt. Teknologien er raskere og bra, og sikker, har det vist seg. Mye vil ligge på de regulatoriske myndighetene, mange biter skal falle på plass, sier han.

–  Hvordan vil du sammenligne vaksineutviklingen under pandemien med andre helseinnovasjoner som har skjedd raskt?

–Om vi går tilbake ett år. Hvem trodde at vi skulle sitte her ett år etterpå, foruten kanskje en og annen klok person. Dette viruset har overrasket oss hele tiden. Vi vet fortsatt veldig lite om virus, men også ekstremt mye.

– Det er en fantastisk prestasjon. Den kan sammenlignes litt med månelandingen, sa Sällberg.

 Møtet onsdag er det andre i en serie på tre møter om hvordan de skandinaviske landene håndterer pandemien.

Neste møte er 14 april – samme dag som den norske Koronakomisjonen legger fram sin rapport. Les mer, og registrer deg for webmøtet her, da får du tilsendt link til sendingen.