Skal kartlegge soppresistens i hele landet

Pust ut. Så inn.

Med mindre du sitter bortgjemt i et hermetisk lukket laboratorium, har du nå inhalert en rekke soppsporer. De er i luften over alt. Og stadig oftere skaper de problemer for oss.

I 2021 døde 1,6 millioner mennesker av tuberkulose på verdensbasis. Over 600.000 tusen døde av malaria. Legger man sammen disse tallene når man fortsatt ikke opp til det antallet mennesker som døde av ulike soppinfeksjoner.

– På tide

Soppmiddelresistens har potensial til å bli en global helsetrussel. Problemet er i ferd med å bli så omfattende at Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en rapport for å hjelpe stater å håndtere de mulige utfordringene som oppstår. Rapporten «WHO fungal priority pathogens list to guide research, development and public health action» inneholder en oversikt over de sykdomsfremkallende (patogene) muggsoppene, hvordan de påvirker folkehelsen, den siste forskningen og en prioritert liste over hvilke sopptyper man mener bør det bør forskes mer på.

– Da rapporten kom, tenkte vi «Yes! Endelig!». Det var på tide, sier ph.d.-stipendiat Marie Therese Noer ved Veterinærinstituttet. 

Det som bekymrer WHO, er at vi stadig oftere opplever at anti-soppmidlene – azolene – som brukes, ikke virker. Soppsporene utvikler resistens, akkurat slik bakterier blir resistente mot antibiotika. Og konsekvensene kan i verste fall bli like ille. For mens det er mange ulike typer antibiotika, finnes det bare fire klasser av legemidler til å behandle alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr. Azoler er de mest effektive og mest brukte legemidlene til å behandle enkelte soppinfeksjoner.

– Azolresistens kan være like farlig som antibiotikaresistens, og har lenge blitt oversett. Vi må begynne det forebyggende arbeidet nå før det er for sent, sier seniorforsker Ida Skaar ved Veterinærinstituttet. Hun leder prosjektet «Navigating the threat of azole resistance development in human, plant and animal pathogens in Norway (Navazole)», der flere hundre «folkeforskere» skal samle inn soppsporer fra luften i hele landet.

– Vi vet lite om hvor utbredt soppmiddelresistens er i Norge. Derfor trenger vi folkeforskere i alle fylker, helst alle kommuner. Vi vil gjerne ha 1000. Dette er en liten innsats fra den enkelte, som kan bety mye for alt fra mattrygghet til helse hos dyr og mennesker, sier Marie Therese Noer, som er prosjektkoordinator.

Nesten 500 personer er allerede rekruttert. 

Forsterkes av klimaproblem

WHO ser med bekymring på økningen av soppinfeksjoner over hele verden, og mener det er tydelige tegn på at ulike soppinfeksjoner sprer seg til nye områder på grunn av klimaendringene.

Folk med svekket immunforsvar er særlig utsatt: «Det er en klar økning i antall tilfeller av invasiv soppsykdom ettersom risikopopulasjonen fortsetter å øke», skriver WHO i rapporten. 

Fremskritt innen moderne medisin og tilgjengelighet til nye terapier og behandlinger som svekker immunforsvaret, som strålebehandling eller immunterapi hos kreftpasienter, eller organtransplantasjon, gjør pasienter særlig utsatt. Nye risikogrupper har også blitt identifisert, som pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), personer med lever- eller nyresykdom, luftveisinfeksjoner som influensa, og pasienter med tidligere ikke-tuberkuløse mykobakterielle infeksjoner, ifølge WHO.

Etter koronapandemien er det påvist en tydelig økning i forekomsten av komorbide soppinfeksjoner. Det er spesielt tre grupper covid-19-assosierte soppinfeksjoner som ofte går igjen: Aspergillose, Mukormykose og Candidiasis.

I rapporten har WHO gradert 19 ulike patogene muggsopper i tre prioriteringsgrupper. Fire av dem havner i gruppen som betegnes som kritisk, og som potensielt har de mest alvorlige konsekvensene: Cryptococcus neoformans, Candida auris, Candida albicans og Aspergillus fumigatus.

Det er den siste som forskerne ved veterinærinstituttet i Ås er spesielt interesserte i: Aspergillus fumigatus. Muggsoppen som kan forårsake alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr, finnes overalt rundt oss – i jord, luft og vann.

– Friske mennesker får normalt ikke alvorlige soppinfeksjoner, men folk med kroniske lidelser, svekket immunforsvar eller lungefunksjon, kan få problemer når soppmidlene ikke virker, sier overlege Jørgen Vidershøj Bjørnholt ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo Universitetssykehus. 

Allerede nå er det enkelte Aspergillus-infeksjoner det ikke finnes behandling mot, på grunn av azolresistens.

Vet lite om status

I 2019 utarbeidet den internasjonale tenketanken ResAzoleNet, som var ledet fra Veterinærinstituttet, en rapport som konkluderte med at det hastet å få på plass tiltak i Norge for å hindre at soppmiddelresistens utviklet seg til et problem her, slik det har gjort i andre europeiske land, som England og Nederland.

– Vi vet at det er et betydelig problem i mange land, men vi vet foreløpig lite om situasjonen i Norge. Vi er også bekymret for at klimaendringene vil føre til økte problemer med sopp, og dermed forsterke problemet ytterligere, sier Skaar.

Infeksjoner med resistent Aspergillus har ikke vært et utstrakt problem i Norge til nå, men resistente Aspergillus-sporer er tidligere påvist i prøver fra syke mennesker og dyr også her.

Ikke bare kan azol-resistente muggsopper skape problemer for mennesker og dyr, men også matproduksjonen kan bli lidende. Azoler brukes i utstrakt grad som sprøytemiddel på korn, på golfbaner, i maling og vaskemidler, i tillegg til i medisiner for mennesker og dyr.

– Problemet er at azoler som brukes i åkeren, også fører til utvikling av resistens for de andre bruksområdene. Vi mangler oversikt over hvordan situasjonen er i Norge, sier Ida Skaar.

Landbruket blant verstingene

Nederlandsk forskning viser at så mye som en tredel av all Aspergillus fumigatus-soppen har utviklet resistens mot azoler. Tulipanindustrien blir pekt på som en av verstingene.

– Løken dyppes i azoler før den plantes. Når tulipansesongen er over, komposteres løkene. Kompostjorda brukes i ny produksjon, og nå inneholder den azoler fra tulipanløkene. På den måten spres både azoler og mulig resistent Aspergillus i hager og naturen, forklarer Skaar.

Også i Norge er landbruket den største forbrukeren av azoler. I prosjektet Skaar leder, skal også landbruket og industrien undersøkes, selv om folkeforskerbidragene blir helt sentrale. Ambisjonen er å få opptil 1000 personer i hele landet til å bli med i prosjektet. De vil få tilsendt en «felle» for å samle soppsporer fra lufta der de bor. Soppsporefellen er en slags tape som skal ligge ute i seks timer, og så sendes til Veterinærinstituttet.

Der blir Aspergillus fumigatus-sporene fra fellene dyrket i laben på Veterinærinstituttet, før de blir testet for resistens.

– Oppdager vi at soppsporene er resistente, går vi inn i DNA-et for å prøve å finne ut hvor mutasjonen har oppstått, forklarer Marie Therese Noer.

– Bidragene fra folk som tar prøver der de bor, vil være veldig nyttige for å finne ut hvor vi står. Når vi vet mer, kan vi legge en strategi for å håndtere dette fremover, sier Skaar.

Forskningsprosjektet «Navigating the threat of azole resistance development in human, plant and animal pathogens in Norway (Navazole)» ledes av Veterinærinstituttet, men en rekke partnere er involvert: Oslo Universitetssykehus, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), NMBU-Veterinærhøgskolen, Mattilsynet, Norsk Landbruksrådgiving, Bama, Kreftforeningen og Radboud University Nijmegen Medical Center i Nederland.