Norske forskere «krangler» om kostråd i prestisjetidsskrift

At for mye mettet fett kan føre til hjerte- og karsykdommer, har blitt innprentet i oss i en årrekke.

Men i februar ble det publisert en artikkel i The American Journal of Clinical Nutrition som setter spørsmålstegn ved denne kunnskapen.  

«Kanskje ikke et sykdomstegn»
Kolesterol finnes både i blodet og i cellemembranen. I cellemembranen er en av kolesterolets oppgaver å stive av membranen.

Hypotesen som førsteforfatter og høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker ved Bjørknes høyskole redegjør for i artikkelen, er at årsaken til at blodkolesterolet til personer som spiser mye mettet fett er så høyt, er at cellemembranen har fått det kolesterolet den trenger og sender overskuddet ut i blodet.

I motsatt fall, blant dem som spiser mer flerumettet fett, henter cellene inn kolesterol fra blodet for at cellemembranen skal bli stiv nok. Dermed vil blodkolesterolet synke.

Slutningen som Zinöcker trekker av hypotesen, er at økningen av kolesterol i blodet som følge av mer mettet fett i kosten, kanskje ikke et sykdomstegn, men et tegn på at reguleringsmekanismene i kroppen fungerer som de skal.

Og at de som får hjerte- karsykdommer, kanskje får det av andre årsaker enn mettet fett, som for eksempel for høyt blodtrykk eller blodsukker.

«Testet og avkreftet»
Ernæringsforskere ved Avdeling for Ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte seg for å undersøke grunnlaget Zinöckers hypotese om mettet fett, kalt «The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL).

Tilsvaret ble nylig publisert i The American Journal of Clinical Nutrition.

– Vi kjenner forfatterne av dette arbeidet, og hadde fått presentert hypotesen i forkant av at den ble publisert. Da ga vi dem tilbakemelding på at hypotesen var ensidig fremstilt og rådet dem til å tone ned betydningen av den.

– Vi mener de har hoppet bukk over normale vitenskapelige prinsipper. De har ikke tatt høyde for all kjent kunnskap fra tidligere forskning, og utelatt viktig informasjon som hadde pekt mot at hypotesen trolig ikke stemmer, sier Jacob Juel Christensen, ernæringsforsker ved UiO til Dagens Medisin.

Les hva Zinöcker svarer lenger ned i denne saken. 

Vanlig med faglig debatt
Christensen understreker at denne typen diskusjoner slett ikke er uvanlig i forskermiljøet.

– Men den når vanligvis ikke ut på denne måten, meg bekjent. At vi nå har valgt å skrive et tilsvar, kommer av at noen av forskerne som står bak hypotesen er tett knyttet til oss. Derfor hadde vi behov for å få frem at dette er en høyst usannsynlig, og i verste fall misledende, hypotese, sier Christensen, som viser til at også internasjonale forskere har fremhevet at denne hypotesen er blitt testet og mer eller mindre avkreftet for flere tiår siden.

Hypotesen er også omtalt i en artikkel hos forskning.no.

«Click bait»
– Artikkelen er sluppet gjennom i The American Journal of Clinical Nutrition, et anerkjent tidsskrift, hva tenker du om det?

– Det er et anerkjent tidsskrift og vi er litt skuffet over at det er publisert der. Vi ser på dette som en fortsettelse av en trend der man ønsker å løfte frem kontroverser innen kosthold. Det kan se ut som om store vitenskapelige journaler ikke er helt immune mot click baits, eller at denne artikkelen har sluppet gjennom nåløyet på falske premisser. Det er synd, men da er det vår jobb å ta tak i det.

– Hvilke konsekvenser frykter dere?

– Først og fremst er det synd og skadelig at det opprettholdes en idé om at det er mye uenigheter og konflikter omkring kostrådene. Det er egentlig ikke det, tvert imot er det bred enighet om at kostholdsrådene er gode – så lenge de følges.

«Kan ikke avvise terorien»
I et tilsvar til tilsvaret i American Journal of Nutrition, skriver Zinöcker og kollegene at «Christensen og kollegene antyder at hypotesen som ligger til grunn for HADL-modellen er uriktig, men de har ingen argumenter som kan avvise den heller».

Videre viser de til at «ny forskning på effekten av fettsyrer  på cellemembranen, inkludert hva som skjer med kolesterolet, støtter modellen».

Og avslutningsvis, noe som også vektlegges i originalhypotesen, at fenomenet må undersøkes videre. «HADL-modellen reiser nye, viktige spørsmål. Vi er enige om at årsak-virkning må utforskes videre».

– Vi påstår ikke at vi har funnet ut av alt

– Vi har lagt frem en testbar hypotese, som er nettopp det, en hypotese, sier artikkelens førsteforfatter. 

– Vi påstår ikke at vi har funnet ut av alt, men at vi har funnet en mulig forklaring på hva som faktisk skjer når økt endringer i kostens typer av fett påvirker kolesterol i blodet, sier Marit Kolby Zinöcker til Dagens Medisin.

– Jeg synes det er rart at det ikke anerkjennes at dette har vært et kunnskapshull, at det ikke hilses velkommen med en vitenskapelig nysgjerrighet, legger hun til.

– Hvorfor gjør det ikke det, tror du?

– Kanskje noen ikke ønsker at den etablerte hypotesen skal utfordres? At det skal bli stående det man allerede har formidlet rundt dette; at mettet fett er skadelig uansett?

– Hva skulle motivet for det vært?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men det er ikke nytt innen vitenskapen at man ikke ønsker å få etablerte oppfatninger utfordret.

Ubesvarte spørsmål
Bjørknes-forskeren mener det er så mange ubesvarte spørsmål, så mye som skurrer, med sammenhengen mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom.

– Vi ville finne ut hvorfor, og om vi - ved å ta en annen tilnærming - kunne skape en bedre debatt om hva vi bør spise. Det er godt etablert at forhøyede kolesterolnivåer er assosiert med hjerte- karsykdom hos personer der andre risikofaktorer er til stede, men det betyr ikke at en kolesteroløkning som følge av økt inntak av mettet fett vil medføre en helserisiko hos friske.

– Uspesifikke påstander
Dagens Medisin har forelagt kritikken fra UiO-forsker Christensen til Bjørknes-forsker Zinöcker. Til påstanden om ensidig kildebruk i hypotesen, svarer hun:

– Dette er uspesifikke påstander som ikke kan imøtegås. I tilsvaret vårt har vi svart på de forholdene vi mener er relevante, men avstått å kommentere det andre.

Zinöcker mener forskerne har tatt med all relevant informasjon i hypotesen som er publisert. 

– Vi har i alle fall ikke gjort noe bevisst forsøk på å utelate informasjon, sier Zinöcker, men understreker:

– Ernæring er et ekstremt stort forskningsfelt. Når vi jobber med en hypotese, er det helt umulig å finne alt. Det kan hende det finnes et eller annet poeng, et eller annet sted i litteraturen, som ikke er kommet med.

– Er det hull i hypotesen, hilser vi det velkommen.

– Det kan bringe oss videre i forståelsen. Men det er selvsagt viktig at hypotesen testes eksperimentelt. Det er også det eneste grunnlaget for å eventuelt forkaste den. Det kan ikke gjøres på et teoretisk grunnlag.