Bettina Husebø fikk Demensforskningsprisen 2022

Under et arrangement i Oslo torsdag 28. april overrakte Hans Majestet Kong Harald prisen til professor og leder Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Det medisinske fakultet.

I tillegg til heder og ære får prisvinneren 200.000 kroner som skal øremerkes demensforskning. Hvert år siden 2016 har Nasjonalforeningen for folkehelsen delt ut denne prisen.

«Banebrytende forskning»

«Prisvinneren har bidratt til banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet på et fagfelt som lenge har vært neglisjert, nemlig smertelindring hos personer med demens», begrunner Nasjonalforeningen for folkehelsen i en pressemelding.

Professor Husebø sier til Dagens Medisin at det er helt supert at temaet hun forsker på, smertelindring av demenssyke, settes på dagsordenen.

– Dette gjelder både sykehjem og hjemmebaserte tjenester, og berører personer med sammensatte sykdommer og demens, pårørende og relatert personell, sier Husebø, som legger til:

– Min umiddelbare tanke da jeg fikk vite om prisen, var at jeg kan bruke den for å gjøre livet bedre for disse pasientene.

«Kvinnenes representant»
Husebø gjør seg videre noen refleksjoner over torsdagens prisutdeling.

– Det er litt spesielt, ettersom jeg ikke er norsk, og jeg er kvinne. Jeg tror Demensforskningsprisen i hovedsak har blitt delt ut til menn. Litt av poenget mitt er at det er flest kvinner som blir berørt av demens. De får omsorg og pleie fra kvinner, som døtre og kvinner i hjemmetjenesten og sykehjem. 80 prosent av de som ligger på sykehjem er kvinner. Samtidig er det mange fra utlandet som jobber i disse tjenestene. Så på en måte føler jeg meg litt som en representant for disse kvinnene, sier prisvinneren.

– Hva vil du trekke frem som det viktigste fra din forskning, som har gjort at du i år får denne prisen?

– Det er i utgangspunktet tre ting: Det ene er smertelindring og behandling av personer med demens, som ikke lenger kan uttale seg om sine behov. Det andre er omsorg ved livets slutt. Hvordan kan vi egentlig kjenne om noen er døende, og hvilke symptomer bør behandles for at overgangen blir bra for pasientene og de pårørende?

Husebø påpeker at det tredje er arbeidet for å få til et mønsterskifte i eldreomsorgen.

–  Vi blir så mange flere eldre i fremtiden, og det kommer til å bli økte behov innen demensomsorgen. Vi trenger nye løsninger. Vi må kvitte oss med tidstyver innen eldreomsorgen. Dette innebærer også digitale løsninger, der vi kan estimere om noen er døende, og estimere smerte og symptomer i livets slitt. Slik kan vi allokere de nødvendige ressursene.

Mener hjemmetjenesten må styrkes
Husebø er spesielt engasjert i et tema: Andelen av personer som dør hjemme versus på sykehjem.

– Kun ti prosent av oss i Norge dør hjemme. Vi ligger på jumboplass i verdenssammenheng. For mange personer dør på sykehjem med smerte og symptomer. 57 prosent av den døende befolkningen tilbringer sine siste dager på sykehjem. Mange ønsker å være hjemme livet ut, og da trenger vi faktisk å kunne estimere «point of no return» på en bedre måte.

– Hvorfor tror du det er slik i Norge?

– Det er ulike årsaker. Vi har relativt mange barn, kvinner skal jobbe, og det er ingen som kan være hjemme for å ta seg av far eller mor. Hvis vi ønsker å løse fremtidens omsorgsproblemer, er det nå på høy tid at vi løfter hjemmetjenestene. De må få økt kompetanse og ressurser.

«Aktiv aldring»
– Har du planlagt hva du skal bruke premiepengene til?

– Vi jobber med et forskningsprosjekt som kalles «Aktiv aldring». Vi følger opp hjemmeboende eldre og sammenligner de med personer med Parkinsons sykdom. Vi bruker digitale verktøy og kunstig intelligens for å analysere data og finne ut hvordan aktiviteter kan bedre livssituasjonen. Vi snakker om både mentale, sosiale og fysiske aktiviteter. Denne pengeprisen skal støtte opp under samarbeidet med våre internasjonale samarbeidspartnere: Universitetet i Harvard, Universitetet i Oregon i USA og Universitetet i Tohoku i Japan.

Målet med prosjektet, som Husebø er forskningsleder for, er å fange opp hva som støtter de eldre hjemme, og hvordan man kan optimalisere medikamentell behandling hos personer med Parkinsons.

– Her i Norge er vi tilknyttet Senter for klinisk behandling av nevrologiske sykdommer (NevroSysMed) i Helse Vest, og gjennom dem får vi tilgang på personer med Parkinsons sykdom.

«Point of no return»
–  Hva er det store målet med forskningen du bedriver?

– Drømmen min er å kunne dekode livets slutt for personer med demens. Jeg ønsker at vi klarer å identifisere et såkalt «point of no return». Personer med demens er ofte ikke i stand til å beskrive at det går nedover eller at de har smerte og symptomer. Hvis vi kan identifisere livets slutt med digitale verktøy, så kan vi allokere ressursene på en bedre måte. Vi kan iverksette kommunikasjon og smerte- og symptombehandling. Dette er utrolig relevant, ikke bare for Norge, men for hele verdenen. Forskningen angår oss alle: Vi har alle en mor, og vi kommer alle til å dø. Det har vi til felles, fastslår Husebø.