UiO-forskere med viktig funn om hjertestans

Hjertestans er en av de vanligste dødsårsakene i Norge, men dagens medisiner er ikke gode nok til å kunne forebygge sykdommen, mener førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har i mange år forsket på elektriske strømmer i hjertet og i doktorgraden sin undersøkte han hvorfor en rekke pasienter fikk hjertestans.

Denne saken ble først publisert i Apollon, UiOs populærvitenskapelige forskningsmagasin.

Lite kalium en risikofaktor
Hjertestans kan skyldes unormale rytmeforstyrrelser i hjertet.

– Det farlige er hvis celler i et hjertekammer danner sine egne elektriske strømmer og overstyrer den ordinære strømmen i hjertet. Hvis rytmen skulle bli veldig rask, går hjertet så fort at det ikke lenger klarer å pumpe blod. Da får vi det som kalles hjertestans, sier Aronsen til Apollon, men mener han og UiO-kolleger har funnet ut hvordan det er mulig å hindre disse elektriske strømmene.

For lite kalium er en av de mest kjente risikofaktorene for hjertestans. Jan Magnus Aronsen har nå slått fast at det lave nivået av kalium senker aktiviteten til proteinet natriumkalium-pumpen. Det amerikanske laboratoriet til James Weiss ved Universitetet i California har bekreftet de samme resultatene.

Fant viktig enzym
Jonas Skogestad, som er stipendiat hos Aronsen, har gjort en stor oppdagelse som kan øke håpet for hjertepasienter. Han fant et helt spesielt enzym som sitter fast i det viktige proteinet.

Tanken deres er at den nye kunnskapen kan brukes til å lage en enzymhemmer for å hindre at aktiviteten til det spesielle proteinet blir for lavt. Og de tror oppdagelsen deres kan gi håp for hjertepasienter.

I samarbeid med Universitetet i Oxford har de slått fast at enzymhemmeren hadde god effekt på det spesielle proteinet, samtidig som den ikke påvirket andre deler av hjertet.

Forskerne har nå testet enzymhemmerne sine i dyreforsøk og vist at legemiddelet motvirker hjertestans.

– Resultatene er gode. Legemiddelet er bedre enn de behandlingene som finnes i dag, påpeker Jan Magnus Aronsen til Apollon.

Tanken er å gi denne medisinen som forebyggende til risikopasienter. 

Vi teste om migrenemedisin har effekt  
Men, selv om forsøkene har gitt gode resultater, kan det ta ti til femten år før oppdagelsen er blitt til en medisin som er på markedet.

Forskerne vil forsøke å framskynde denne prosessen ved å se om legemidler som er nesten ferdig eller ferdig utviklet, men ikke tatt i bruk, kan fungere mot det spesielle enzymet i hjertet. 

Særlig ser de på legemidler som i utgangspunktet var utviklet mot ulike hjernesykdommer, for eksempel migrene.

Aronsen og Skogestad antar de kan spare fem til sju år ved å hoppe rett til fase to.

Forhandler
De har allerede fått 7,5 millioner kroner i støtte fra UiO, Helse Sør-Øst og Forskningsrådet, men trenger mye mer. En typisk fase to-studie koster 50 til 100 millioner kroner. En fase tre-studie enda mer.

Forskerne får også støtte av Inven2, landets største teknologi-overføringsfirma (TTO), eid av UiO og universitetssykehusene i Helse Sør-Øst i fellesskap. Inven2 forhandler nå med legemiddelselskapene om å teste ut disse stoffene.