Etterlyser tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller
De sosiale forskjellene i helse i befolkningen er store, og at de har økt over tid. Ingen ønsker denne utviklingen, og nå er det mulighet til å snu.
Annonse kun for helsepersonell
Regjeringens stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet er ventet i løpet av kort tid. Vi mener det haster med tiltak. De med lavest inntekt har fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, ifølge en rapport fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, utarbeidet med forskere fra OsloMet
Den dårlige nyheten er at de sosiale forskjellene i helse er store, og at de har økt over tid. Sosial ulikhet i dødelighet er gjennomgående, samfunnsskapt og rammer ikke tilfeldig. Mennesker med færre livssjanser og dårligere levekår er sykere og dør tidligere enn resten av befolkningen.
Den gode nyheten er at dette er noe vi kan gjøre noe med. Vi etterlyser politiske tiltak og en helhetlig tilnærming for å redusere sosiale ulikheter generelt. Vi må rette innsatsen gjennom hele i livsløpet, fra barns tidlige utvikling, skole og utdanning, til et inkluderende arbeidsmarked og arbeidsmiljø, økt inntekt og redusert fattigdom, gode boliger og lokalsamfunn, legge til rette for god helseatferd og gode og tilgjengelige helsetjenester, og økt deltakelse, demokrati og inkludering.
Handler ikke bare om de mest utsatte
Annonse kun for helsepersonell
For å lykkes med sosial utjevning i helse må regjeringen satse på brede, strukturelle tiltak. Tiltakene må forankres i prinsippet om proporsjonal universalisme: tiltakene treffer alle, men innsatsen må være sterkest der behovene er størst. Det er viktig at stortingsmeldingen får frem at ulikhetsproblematikken ikke bare handler om de mest utsatte, den sosiale gradienten griper gjennom hele samfunnet. Tiltak må derfor være universelt innrettet, virke best for de som trenger det mest og forebygge at mennesker havner i sårbare livssituasjoner.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har tidligere pekt på disse tiltakene for å redusere sosial ulikhet i helse:
1. Økonomisk trygghet for barnefamilier. Økt barnetrygd har dokumentert effekt på å løfte familier ut av fattigdom. Fattigdom skaper stress og uforutsigbarhet i hjemmet, noe som påvirker barns helse og utvikling. Det bososiale arbeidet for barnefamilier må styrkes. Vi støtter Ekspertgruppen for barn i fattige familiers forslag om å sikre stabilitet i bostøtte og gjennomgå ytelser for å skape mer forutsigbarhet.
2. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsesykepleierne er en kritisk førstelinje for å fange opp barn i sårbare livssituasjoner. Det er viktig å styrke denne tjenesten og sikre at den forblir uavhengig.
3. Et sunt og gratis skolemåltid i løpet av skoledagen til alle barn i grunnskolen vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller[LK1] fordi det sikrer at alle barn får minst ett sunt måltid om dagen.
4. Daglig fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn og unge mulighet til å oppnå bedre fysisk og psykisk helse, og bidra til å utjevne helseforskjeller.
5. Følgeforskning på inkludering i fritidsaktiviteter. Det er viktig å forske på effektive tiltak som sikrer at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
Målet er ikke at alle skal ha like liv, men at alle skal ha like muligheter til et godt og langt liv. I tillegg til livskvalitet for den enkelte, er det også god samfunnsøkonomi. For å lykkes med det, må vi handle nå. Dette er et spørsmål om politisk vilje.
Annonse kun for helsepersonell
Ingen oppgitte interessekonflikter
