Ny studie: Ensomhet blant eldre i Norge –andelen har gått ned, men antallet vil øke

DET ER BLITT HEVDET at ensomhet er den nye røyken. Ensomhet er et betydelig folkehelseproblem forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, særlig blant eldre. Ensomme eldre spiser mindre, sover dårligere, beveger seg mindre, og har økt risiko for kognitiv svikt og demens. Ensomhet koster, både for dem det gjelder, men også i kroner og øre for det norske samfunnet. Regjeringen jobber nå med en nasjonal strategi for å redusere ensomhet. Vi blir flere eldre de kommende årene, og det er avgjørende med kunnskap om tidstrender i eldres ensomhet og om sårbare grupper.

Eldrebefolkningen er i endring. Gradvis bedre helse og høyere utdanningsnivå gir mer sosialt deltakende eldre. Med økt levealder utsettes skrøpelighet og tap av partner og venner. Disse faktorene kan redusere ensomhet, mens økt individualisering og mulig svekket fellesskap, flere aleneboende og skilte, også blant eldre, kan øke ensomhet. Digitaliseringen av samfunnet kan gi økt isolasjon, men lette kommunikasjon med familie og venner.

NEDGANG. I en helt ny studie publisert i Preventive Medicine viser vi at det har skjedd en markant og gradvis nedgang i ensomhet blant norske eldre (alder 70+). Dette er jo gode nyheter, men totaltallene skjuler noen bekymringsverdige tidstrender. Seks av ti eldre aleneboende menn rapporterer om ensomhet i siste periode. For kvinnene er tilsvarende tall fem av ti. De eldste eldre var oftere ensomme enn yngre eldre.

Funnene er basert på data fra fire norske HUNT-undersøkelser som spenner over 35 år (1984-2019) og inkluderer over 27.000 hjemmeboende eldre over 70 år. Resultatene viser betydelig redusert forekomst av ensomhet mellom hver undersøkelse, fra 45 prosent (1984-86) til 35  prosent (1995-97), 30  prosent (2006-08) og 28  prosent (2017-19). I disse analysene har vi slått sammen mild og alvorlig ensomhet.

Våre data gir ikke klare årsaksforklaringer, men vi antar at samtidige forbedringer i kjente risikofaktorer for ensomhet, som bedre utdanning, økonomi og helse, spiller stor rolle. Økt bruk av digitale kommunikasjonsformer i denne aldersgruppen kan også medvirke, ved å forbedre kontakten med venner og familie, og foreninger og personer man deler interesser med.

FLERE ENSOMME. Tross en prosentvis reduksjon i ensomhet, vil det trolig, i takt med befolkningsaldring, bli flere ensomme eldre de kommende årene. Vi anslår at vil det bli hundre tusen flere ensomme eldre i 2035 og to hundre tusen flere ensomme eldre i 2050, sammenliknet med i dag. Gitt helseeffektene av ensomhet vil dette gi økt behov for helse- og omsorgstjenester.

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og dette er en målsetting som er sentralt også fra det offentlige, som formulert i den nye «Bo trygt hjemme» reformen. Hva som ligger i «hjemme», kan variere, men alternativet til å bo hjemme er ofte sykehjem eller annen heldøgns omsorg. Målet med reformen er å forbedre livskvaliteten ved å tilrettelegge for at eldre kan bo i kjente omgivelser, samtidig som de får nødvendig støtte og omsorg. Dette høres vel og bra ut. Samtidig kan det få utilsiktede konsekvenser for eldre som allerede er ensomme, eller som etter hvert blir sosialt isolerte på grunn av helseproblemer, omsorgsrolle for en skrøpelig partner, eller at venner eller partner dør.

Bofellesskap og andre sosiale boformer kan bedre møte behovene for sosialt samvær, tilhørighet og trygghet. Disse boformene kan variere betydelig i utforming og tilbud, men felles for dem er at de tar sikte på å fremme et godt sosialt miljø og en høyere livskvalitet for eldre mennesker. Ifølge en helt fersk NOVA-rapport (Sandlie mfl.), ønsker et flertall av 70-80 åringer å bli boende hjemme. Kun hver fjerde svarer de kan tenke seg å bo i bofellesskap. På et lignende spørsmål, om de kan tenke seg bo i en leilighet med tilknyttede fellesarealer (f.eks. kjøkken eller samlingsrom), svarer under ti prosent at de kan tenke seg det nå, mens hver tredje kan tenke seg det på lengre sikt. Det bygges imidlertid stadig flere slike attraktive boligløsninger, men de er hovedsakelig forbeholdt de mest bemidlede og kan dermed gi økte sosiale forskjeller.

RESSURSER. Selv i et land som Norge, hvor forekomsten av ensomhet er relativt lav, føler omtrent én av fire eldre over 60 år seg ensomme. Denne ensomheten kan knyttes til aldersrelaterte endringer i helse, deltakelse og sosialt nettverk. Forbedringer på disse områdene kan ha medvirket til avtakende ensomhet blant eldre over de siste 35 årene. Men på grunn av befolkningens aldring kan vi forvente betydelig flere ensomme det neste tiåret. Dette vil kreve ekstra ressurser og understreker viktigheten av å intensivere arbeidet med å redusere ensomhet, spesielt blant sårbare grupper som sosialt isolerte og skrøpelige eldre. Målrettede tiltak for å forhindre eller redusere ensomhet vil være avgjørende både for livskvaliteten til den enkelte og dens pårørende, men også for storsamfunnet og politikere som skal planlegge for fremtidens eldreomsorg. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen er likevel det som på lang sikt kan redusere ensomhet. Tilhørighet er viktig gjennom hele livet.

I den ferske Stortingsmeldingen «Bo trygt hjemme» er ensomhet nevnt 36 ganger. Meldingen setter fokus på vår stadig aldrende befolkning og ensomhet er et gjennomgangstema. Et av tiltakene som foreslås for å forebygge psykiske plager og ensomhet blant eldre, er å kartlegge den psykiske helsen. I denne sammenheng er kartlegging av tidstrender i ensomhet og hvilke grupper som er mest utsatt også nødvendig.

Thomas Hansen, Folkehelseinstituttet

Ragnhild Holmberg Aunsmo, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold

Ellen Melbye Langballe, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Oslo Universitetssykehus

Geir Selbæk, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Oslo Universitetssykehus

Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet

Ingen oppgitte interessekonflikter