Skal vi ha flere fødsler, må vi ha flere leger og jordmødre

For å nå dette må vi sørge for nok jordmødre og fødselsleger i arbeid på offentlige sykehus. Jordmorforbundet NSF er glad for at regjeringen og Barne- og familieminister Kjersti Toppe setter ned et utvalg som skal se på hvordan vi kan øke antall fødsler her i landet. Det samlede fruktbarhetstallet har aldri før vært så lavt. Samlet fruktbarhetstall ble målt til 1,40 barn per kvinne i fjor. Regjeringa ønsker derfor å finne ut hvorfor vi får færre barn enn tidlegere, hvordan det påvirker samfunnet, og mulige tiltak for å snu utviklingen. Jordmorforbundet vil gjerne bidra med innspill og samarbeide om dette viktige arbeidet.

Først og fremst mener vi det offentlige fødetilbudet må styrkes. Status nå er prekær mangel på jordmødre, krevende arbeidsturnuser og ubalanse mellom ressurser og oppgaver. I år svarte nær 60 prosent av jordmødrene at de har vurdert å slutte i jobben på grunn av høyt arbeidpress. Hver fjerde jordmor har redusert stilling sin av samme årsak. Over 90 prosent av jordmødrene sier at de ikke når kravet om én-til-én oppfølging under aktiv fødsel. Nær 40 prosent av jordmødrene opplever ikke å ha tilstrekkelig med tid til å ivareta barselkvinnene på vakt. Halvparten av landets gynekologer har forlatt det offentlige fødetilbudet og jobber nå i private praksiser. Jordmødrene våre følger etter til det private eller kommunene som tilbyr bedre lønn og mindre arbeidspress. Situasjonen er ikke bærekraftig.

Små stillinger hindrer rekruttering

Jordmorforbundet NSF hadde store forventninger til Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan. Vi er glad for gjennomslag og samarbeid med regjeringen så langt. Vi har noen synspunkter på hvordan vi kan øke fødselstallene og samtidig sikre at barna våre får en god start på livet og en god oppvekst:

• Jordmødrene i kommunen bidrar sterkt til bedre barne- og kvinnehelse. Men vi lykkes ikke med for små stillinger som og er vanskelige å rekruttere til. 55000 gravide og halvparten av landets befolkning må dele på i overkant av 600 kommunejordmødre. Jordmoroppfølging i svangerskap gir friskere mødre og barn, født nærmere termin. Særlig når vi migrasjonskvinner og sårbare kvinner.
• Bemanning må øke. Riksrevisjonen dokumenterte i to rapporter for lav jordmorbemanning og at foretakene er for dårlig på å rekruttere fødselshjelpere til landets sykehus. Særlig viste rapportene at situasjonen er alvorlig for landets jordmødre med for få heltidsstillinger og høy turnover. Utviklingen må endres. På kvinneklinikkene er bemanning tidvis marginal. Vår nasjonale undersøkelse viser mange fatale hendelser som kunne vært unngått om vi hadde vært flere jordmødre på jobb. Det er uakseptabelt at fødetilbudet ikke er likt for alle kvinner i hele landet. Vi må prioritere distriktene. Helseforetakene må ta grep og sørge for nok bemanning, slik at kvinner til enhver tid har en jordmor til stede under aktiv fødsel. Måltall for jordmødre går ned og antallet uteksaminerte jordmødre er lavere enn kandidatmåltallene. Kun 115 utdannes, og ikke 150 jordmødre som er målet årlig.
• Å senke ISF-andel vil styrke fødetilbudet. En helhetlig finansieringsmodell vil gi større handlingsrom, øke kvalitet og pasientsikkerhet. Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan har for få konkrete tiltak for å løse den nasjonale jordmorkrisen. Riksrevisjonen har slått fast i to alvorlige rapporter at jordmormangelen reduserer kvalitet og pasientsikkerhet. Vi anbefaler innføring av forløpsfinansiering.
• Hjemmebesøk: Om jordmødre skal gi hjemmebesøk innen 48 timer etter fødsel, må bemanningen økes! Nå får kun 6 av 10 dette. Kombinert med kort liggetid gir det for dårlig oppfølging i barseltid. Ammefrekvens går ned i Norge.
• God svangerskapsomsorg og hjemmebesøk avdekker vold, psykisk uhelse og omsorgssvikt. Kripos ønsker spesielt å styrke jordmortjenesten for å oppdage og forebygge vold tidlig nok.
• Vi støtter kombinerte stillinger for jordmødre som ett av regjeringens tiltak. Dette vil bedre fødselsomsorg, sikre følgetjeneste og mer fleksibilitet.
• Utdanningskapasiteten for jordmødre må dobles og 100 utdanningsstillinger må finansieres årlig til jordmormangelen er løst. Sterk sentralisering og nedleggelse av fødetilbud har økt behovet for følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei til fødested. Et trygt og tilgjengelig fødetilbud er avgjørende for vår beredskapsevne og at folk ønsker å etablere seg i alle deler av landet vårt.

Jordmorforbundet NSF mener at Norge kan lykkes med å øke antall fødsler i Norge. Da må vi ansette nok jordmødre og fødselsleger på våre offentlige sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter