Flytting av Kreftregisteret er maktarroganse i praksis

KREFTREGISTERET SKAL SLÅS SAMMEN med Folkehelseinstituttet (FHI) fra 1. januar 2024. Samtidig skal ressurser flyttes fra FHI til Helsedirektoratet (Hdir) for å oppnå «gevinster i form av bl.a. bedre støtte til kommunene og bedre utnytting av helsedata». Formålet er ikke å redusere de samlede kostnadene, selv om disse og flere endringer i organiseringen av helseforvaltningen ble lagt fram som del av revidert statsbudsjett i mai i år (Stortingsproposisjon 118 S - «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023»).

Ved Kreftregisterets 70-års jubileum i oktober 2022 framhevet Helse- og Omsorgsdepartementets (HODs) representant at «Kreftregisteret er et unikt register med et sterkt fagmiljø som bidrar godt til helsetjenestens kvalitet og utvikling» og Hdir framhevet at Kreftregisteret «alltid er åpne for samarbeid» og «er ikke redde for å tenke nytt». Alle festtaler skal en selvsagt ta med en klype salt, men vi lurer jo litt på hva som har skjedd i det halvåret som er gått mellom jubileet og revidert budsjett i mai når angivelig verken FHI eller Kreftregisteret har kjent til noen planer om sammenslåing før revidert budsjett ble lagt fram i mai.

ENDRINGENE ER LAGT UT TIL HØRING 21. juni med høringsfrist 31. august – altså det meste av tiden mens folk er på ferie. Forslaget medfører at FHI med ny-inkludert Kreftregister «rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning» og «deler av folkehelsefeltet flyttes fra FHI til Hdir».

Dermed ser det ut til at Kreftregisteret fortsatt skal samle inn data raskest mulig, men at den løpende bearbeidingen av statistikk på kreftutviklingen og kvaliteten på behandlingstilbudene på sikt kan bli overtatt av Hdir. Hittil har Kreftregisteret hatt ansvar for datainnsamling om kreft fra alle helseforetak. Registeret skal raskest mulig få fram bearbeidede data til bruk i helseforetakene til kvalitetsforbedringsformål og rådata til forskning. I forhold til de tilbakemeldingene Kreftregisteret har fått fra HOD, Hdir og ansvarlige for kreftbehandling (Klar tale fra kreftmiljøet: Advarer mot å flytte Kreftregisteret) er det vanskelig å se at det ligger noen gevinst i en oppsplitting av nåværende databearbeidingen med flytting av statistikk for kvalitetssikringsformål til Hdir og forskning til FHI, avdeling Kreftregisteret. Her ligger det både en fare for å bli forlenget tid til ferdigstilling av den årlige kreftstatistikkrapporten (de senere år har Kreftregisteret redusert tiden fra 1 ½ år til under 6 måneder som er veldig raskt) og/eller en fordyring av hele prosessen. Dette bør i det minste utredes skikkelig i samarbeid med de involverte partene. Når dette ikke har skjedd, så er det i det minste umusikalsk i forhold til erklært grad av fornøydhet fra HODs og Hdirs side for bare ½ år siden. Kanskje arrogant?

TRADISJONELT har vi i Norge et litt uklart og uheldig skille mellom kvalitetssikring og forskning. Selve prosessen med bearbeiding av data for kvalitetssikringsformål gir ofte idéer til tema som det bør forskes på. Et mellomstadium blir ofte å gå dypere inn i den samme databasen og se på effekter i undergrupper for så til slutt å bruke mer avansert statistikk og publisere det i vitenskapelige tidsskrifter som forskning eller designe egne prospektive forskningsstudier. Det virker umiddelbart lite klokt å splitte opp et slikt fagmiljø hvis formålet virkelig er å få mest mulig nytte av dataene. Helseministeren har sagt at «merkevaren Kreftregisteret skal bevares». Hva ligger det i et slikt utsagn når selve innholdet i merkevaren kan være truet på grunn av manglende innsikt og en fraværende utredningsprosess med de involverte? Arrogant?

MÅLET MED OMORGANISERINGEN er for dårlig forklart. Det er ikke sannsynliggjort at de helt stikkordsmessige gevinstene som ramses opp kan hentes ut ved den foreslåtte omorganiseringen:

- «Bedre støtte til kommunene» [Konkret – hva dreier dette seg om? På hvilke områder føler kommunene at de mangler støtte?]

- «Bedre utnyttelse av helsedata» [Hva er argumentene for at det blir bedre datautnyttelse ved å splitte opp fagmiljøet ved Kreftregisteret (se fordelene ovenfor ved å bevare et samlet miljø)? Kreftregisteret har også god tradisjon for å utlevere data til forskningsformål til forskere utenfor Kreftregisteret]

- «Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen» [Det er ikke nødvendig å bryte opp et databehandlingsmiljø ved Kreftregisteret for å oppnå dette. Hdir og HOD har framhevet at Kreftregisteret «også ofte ligger i forkant på digitalisering» og samarbeider godt.]

- «Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene» [Dette er også en floskelpreget målsetting som formelig «skriker» etter konkretisering]

Interessekonflikter: Geir Hoff var leder for Registeravdelingen ved Kreftregisteret 2005-2006, og har hatt en deltidsstilling ved Kreftregisteret siden 2006