
- Flest kvinner får avslag på hjertemedisin
Flere kvinner enn menn får avslag på søknad om refusjon for det kolesterolsenkende legemidlet Ezetrol - etter individuell søknad på paragraf 10a.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

En undersøkelse viser at bare seks prosent av alle menn som søkte om individuell refusjon for Ezetrol (ezetimib) etter paragraf 10a, fikk avslag, mot 23 prosent av kvinnene. Undersøkelsen er gjort av FH Norge; pasientforeningen for personer med familiær hyperkolesterolemi, blant foreningens medlemmer.
- Trygdekontorene som gir kvinner avslag, begrunner det ofte med at kvinner har lavere risiko for å få hjerteinfarkt. Dette er kvinnediskriminerende, for det er tross alt de samme spesialistene som skriver ut legemidlene både til kvinner og menn, sier Margaretha Hamrin, leder av FH Norge.
Ikke bedre toleranse
Ifølge overlege Leiv Ose ved Lipidklinikken på Rikshospitalet er det ingen holdepunkter for at kvinner med familiær hyperkolesterolemi «tåler» høyt kolesterol bedre enn menn.
- Nei, det stemmer ikke. Kvinner får kanskje hjerteinfarkt og hjerte- og karsykdom senere enn menn, men de tåler ikke høyt kolesterol bedre enn menn, sier Ose.
Han er godt kjent med undersøkelsen, men kjenner seg ikke igjen i den.
- Undersøkelsen er stor og utvalget ikke tilfeldig, men jeg tror ikke at flere av våre kvinnelige pasienter får avslag sammenlignet med menn. Men vi legger stor vekt på å lage en god søknad og poengterer viktigheten av at pasienten får Ezetrol, og vi viser til at vi ikke har oppnådd ønsket effekt med tidligere behandlingsregimer, sier han.
Anker alltid
Ose tror også at trygdekontorene i hans region - Helse Øst og Helse Sør - har mer erfaring i å bedømme søknadene.
Heller ikke Arne Svilaas, spesialist i allmennmedisin og allmennlege på Kongsberg med en deltidsstilling på Lipidklinikken, ser kjønnsforskjeller.
- Jeg har faktisk flere kvinnelige pasienter på Ezetrol enn menn. Men så gir jeg meg ikke dersom pasientene mine får avslag - jeg anker alltid, sier Svilaas.
Opinionsleder
Forsker Nils Wilking ved Karolinska Instituttet har forsket på bruken av nye og dyre kreftmedisiner i Europa og avdekket regionale forskjeller innad i både Norge, Sverige og Spania. Hvorfor det er slik, gir forskningen hans ikke svar på.
- Vi ser at det kan være et par sterke og toneangivende leger som leder an. Det er gjerne snakk om nøkkelpersoner som har god oversikt, sa Wilking til Dagens Medisin (04/2007).
- Kan dette være tilfellet også for forskrivingen av Ezetrol?
- Vi står kanskje i en gunstigere posisjon i forhold til andre, men vi kan ikke ta ansvaret for alle 20.000 med familiær hyperkolesterolemi, sier Ose.
Spørreundersøkelsen ble utført i fjor høst. Av de1200 medlemmene til FH fikk 700 tilsendt spørreskjema. 485 svarte, og av dem var 62 prosent kvinner. Totalt 175 hadde søkt om Ezetrol på 10a - 67 menn og 113 kvinner. Fire menn og 26 kvinner fikk avslag. 28 prosent av dem som fikk avslag, valgte å betale medisinen selv - to menn og 11 kvinner.
MSD betalte portoen i utsendelsen av undersøkelsen til FH-medlemmene.
Slåss
Leiv Ose anslår at han og Lipidklinikkens leger har søkt om individuell refusjon for Ezetrol et sted mellom 300 og 500 ganger.
- Selv om vi har forsøkt å rasjonalisere søknadsprosessen med blant annet et standardskjema, tar dette lang tid. Jeg synes også det er vanskelig å slåss mot trygdevesenet når det viser seg at den ideelle behandlingen for pasientene er Lipitor eller simvastatin i kombinasjon med Ezetrol. Det gir større kolesterolsenking - 15-20 prosent mot bare 6 med bare å øke fra 40 mg Lipitor/simvastatin til 80mg - færre bivirkninger og bedre komplience, sier Ose.
- Dersom man skal ha kolesterolet langt ned og ikke lykkes med statin, er det ypperlig å kombinere behandlingen med Ezetrol. Da kan man ha lave doser med begge legemidlene og unngår bivirkninger dersom pasienten skulle ha fått 80 mg simvastatin, sier Svilaas.
Fylkesvise forskjeller
En oversikt fra Apotekforeningen viser at det ikke bare er kjønnsforskjeller i forhold til Ezetrol, men også store geografiske ulikheter i bruken. Hordaland og Hedmark ligger på topp med 0,46 definerte døgndoser (DDD) pr. 1000 innbyggere, mens Nord-Trøndelag og Finnmark ligger på bunnen med henholdsvis 0,06 og 0,05 DDD.
- Jeg tror dette dels kan forklares ut fra tilgangen til spesialister, men også hvor godt orientert spesialistene er om ordningen, sier Svilaas.
- Slik skal det ikke være
- Dette var ikke bra. Slik skal vi ikke ha det, sier statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet.
Statssekretæren påpeker at det ikke er akseptabelt med kjønnsmessige ulikheter, som medlemsundersøkelsen til FH Norge viser.
- Det står ikke noe i retningslinjene for refusjon om at det er forskjeller mellom kvinner og menn - det vil si at det ikke er medisinske grunner til at det skal være slik, sier Vidar Harsvik til Dagens Medisin.
Forskning
Han sier HOD er klar over at det eksisterer en del kjønnsrelaterte forskjeller, blant annet at standardmedisinen er dosert for mannens metabolisme.
- Statsråden vår er sterkt engasjert i sosiale ulikheter - derfor opprettelsen av kvinnehelsesenteret på Rikshospitalet. Der vil problemstillinger som dette bli belyst i form av forskning, sier Harsvik.
Kjønn skal ikke avgjøre
Han er glad problemstillingen belyses, og at det blir oppmerksomhet rundt temaet.
Harsvik påpeker at han ikke kjenner til undersøkelsen og om hvorvidt den er vitenskapelig holdbar. - Men jeg tviler ikke på tendensene i svarene. Det skal ikke være kjønnet som avgjør hvilke behandling en får. Vi skal ha bort kjønnsspesifikke forskjeller, sier Harsvik.
- Vilkårene for individuell refusjon for Ezetrol er de samme for kvinner og menn. Det er blant annet et krav om at høyeste dose med et kolesterolsenkende statin skal være forsøkt, såfremt dette ikke har medført uakseptable bivirkninger. Vi kjenner ikke til at vilkårene slår feil ut, sier Hilde Olsen, direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Dagens Medisin 07/07