Flere kommer «Raskere tilbake»

Regnskapet for «Raskere tilbake» i 2007 viser at 209 millioner kroner ble brukt i prosjektet i fjor. Dette er under halvparten av pengene som opprinnelig var satt av for å få sykmeldte raskere tilbake i jobb.
Antallet pasienter i ordningen er derimot i sterk stigning, og nå lanserer Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) en ny informasjonskampanje mot leger og pasienter.
«Sammensatte behov»
– Det er ikke bare å knipse med fingrene og så er alt på plass. Det har tatt tid å etablere alle tilbudene i «Raskere tilbake». En av årsakene til forsinkelsene er at det viste seg å være langt flere pasienter med sammensatte og kompliserte problemstillinger enn vi hadde trodd, forteller helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. 
 
Tidligere har Dagens Medisin (21/2007) omtalt problemene i oppstarten av «Raskere tilbake». 600 millioner kroner skulle brukes på pasientene i 2007. En oversikt fra september i fjor viste at bare 18 millioner kroner var brukt så langt.
Ikke dårlig start
Brustad vil allikevel ikke innrømme at «Raskere tilbake» har hatt problemer i oppstarten.
– Jeg vil ikke kalle det en dårlig start. Fremdriften har vært litt saktere enn vi kunne ønsket oss, men nå er vi der vi skal være. Nå ser vi også at enda flere vil benytte ordningen i tiden fremover, mener helse- og omsorgsministeren.
En tredel av pengene i «Raskere tilbake» går fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AiD) gjennom Arbeids- og velferdsetaten (NAV) til ulike tiltak for arbeidsrettet rehabilitering.
Statssekretær Laila Gustavsen i AiD vil heller ikke gå med på at NAV har somlet i implementeringen.
– Helsedelen av prosjektet var raskere ute enn NAV med tilbud til pasientene. Forklaringen på dette er at NAV trengte mer tid for å implementere og kvalitetssikre nye systemer. Jeg har ikke inntrykk av at det har vært noen særlige forsinkelser. Vi har vært opptatt av å komme i gang så raskt som mulig, og nå har vi tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering i alle landets fylker, sier Gustavsen.
Ingen løfter
Flere fastleger har fortalt om frustrasjoner i begynnelsen av prosjektet, da pasienter risikerte å bli henvist til behandlingstilbud som ennå ikke eksisterte i virkeligheten. Dette er en problemstilling som forhåpentligvis er langt mindre nå som tilbudene har blitt bedre etablert.  
– De siste månedene viser en sterk vekst for «Raskere tilbake». Nå har mange tilbud kommet på plass, i tillegg til at mange pasienter, allmennleger og spesialister har fått kunnskap om ordningen, sier Sylvia Brustad. Hun vil derimot ikke gi noen garantier om prosjektets fremtid.
– Kan legene stole på at «Raskere tilbake» er en ordning som vil overleve i tiden fremover?
– Ordningen skal jo først evalueres, så det vet vi ikke sikkert, sier Brustad.

Dette er «Raskere tilbake»

Målet med ordningen er å hjelpe sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb.
* Sykehus og institusjoner skal utvikle tilbudene, som betales utenom de vanlige helsebudsjettene.
* Fastlegene har ansvaret for å henvise pasienter til relevante tilbud.
* Tilbud om «Raskere tilbake»-behandling skal ikke gå ut over det vanlige tilbudet på sykehuset, eller fortrenge andre pasienter på venteliste.
 

Dagens Medisin 04/08
Les også:
Treg start for "Raskere tilbake"
Flere artikler i nyhetsarkivet