Fire sprøyter årlig hindrer benskjørhet
Fire årlige injeksjoner av et nytt preparat hindrer benskjørhet og gjør skjelettet sterkere. Norge leder an i utprøvingen av medikamentet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Problemet med dagens medisiner mot benskjørhet er at de medfører en del ulemper for pasienten, sier dr.med og spesialist i medisinsk biokjemi, Jacob A. Stakkestad, til Dagens Medisin.
- De mest benyttede medikamentene, kalt bisfosfonater, må tas fastende om morgenen. Deretter må pasienten vente en stund før hun kan spise. Hun kan ikke legge seg ned, ettersom tabletten da i verste fall kan sette seg fast i spiserøret og gi sår. Håpet har lenge vært å få frem et preparat som er mer pasientvennlig, forteller Stakkestad.
Unik undersøkelse
Stakkestad publiserer denne måneden resultater fra en stor flernasjonal studie der mer enn seks hundre kvinner har prøvd det nye bifosfonatet ibandronat. Flere hundre norske kvinner har deltatt i den aktuelle studien. Undersøkelsen er den første som viser at det nye preparatet både er trygt og effektivt, når det gis intravenøst for å forebygge benskjørhet hos postmenopausale kvinner. Konklusjoner på plussiden
En rekke konklusjoner endte på plussiden: - Kvinner med lavest bentetthet hadde best effekt av preparatet. - Høy dose ga bedre resultat enn lav dose. Injeksjoner av to milligram fire ganger i året var maksimum, og ga en økning i bentetthet i ryggsøylen på 2,5 prosent etter ett år. - Kontrollgruppen, som fikk placebo, var den eneste gruppen som endte opp med lavere benmasse etter behandlingen. Muskelsmerter
- Mest spennende er det vel at preparatet kan gis så sjelden. Gledelig er det også at preparatet gir såpass stor bedring allerede etter ett år. Også bivirkningsprofilen var oppmuntrende. Stort sett lå bivirkningene på samme nivå som placebo. Unntaket var muskelsmerter, som forekom hos tolv til tjueto prosent av pasientene, mest etter den første injeksjonen, sier Stakkestad. Et foregangsland
Stakkestad konstaterer at Norge er et foregangsland i osteoporoseforskningen. - Neppe noe land i verden har deltatt med så mange pasienter i utviklingen av ibandronat, som Norge. På landsbasis snakker vi om 2500 kvinner, når vi tar med både behandlings- og profylakse-studier. Årsaken til at vi er så aktive, skyldes nok at benskjørhet er så utbredt i Norge, sammenlignet med andre land, sier han. Tidligst om et år
Stakkestad var tidligere avdelingsoverlege, men leder nå det private instituttet CECOR i Haugesund og Stavanger. Senteret utfører forskning på oppdrag fra ulike farmasøytiske firmaer. Til utprøvingen av ibandronat har senteret bidratt med 1500 pasienter, i ulike studier. Det nye midlet kan tidligst være på markedet om ett til to år. Det forutsetter at andre studier av preparatet som er i gang, viser like gode resultater. Medikamentet vil i første omgang være aktuelt for kvinner med allerede etablert osteoporose.
Fascinert og avventende Professor Jan Arvid Falch mener muligheten for å gi behandling bare fire ganger i året, er forlokkende. Samtidig avventer ekspertene. - Dette er en stor og interessant studie. Undersøkelsen viser klart at medikamentet kan forhindre bentapet som kommer i årene like etter overgangsalderen, fastslår professor Jan Arvid Falch ved osteoporoseklinikken på Aker sykehus. - Men på tross av at de fleste kvinner taper benvev i denne fasen av livet, er det ikke alle som utvikler etablert osteoporose, det vil si lav benmasse og benbrudd. Vi må derfor vite hvem som trenger slik behandling for å forhindre brudd, og det sier denne undersøkelsen ikke noe om, konstaterer Falch. Han mener at det ikke er aktuelt å benytte ibandronat eller andre bisfosfonater hos kvinner med tilnærmet normal benmasse. Forlokkende
Falch merker seg at preparatet kan gis sjelden: - Det er forlokkende at det å gi medikamentet kun hvert kvartal ser ut til å ha effekt på benmassen. Dessverre vet vi ikke om dette også vil redusere risikoen for å få brudd. Tidligere er det lagt frem data fra en undersøkelse hvor kvinner med etablert osteoporose ble behandlet med ibandronat hver tredje måned. Disse kvinnene fikk også en økning i benmassen, men det var ingen sikker effekt på risiko for å få brudd, forklarer Falch. Også Atle Klovning, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved seksjonen for allmennmedisin på Universitetet i Bergen, er avventende: Frykter bivirkninger
- I utgangspunktet er det besnærende med fire injeksjoner i året. Selv ville jeg likevel vært tilbakeholden med å gi preparatet. For det første er ett år alt for lite til å kunne si noe om bivirkninger. For det andre så har ingen kunnet dokumentere at større bentetthet betyr færre brudd. Før et preparat som ibandronat tas i bruk, må det være godt dokumentert at midlet reduserer bruddfrekvensen, sier Klovning. Klovning har tidligere vurdert nytten ved å bruke bisfosfonatet alendronat til kvinner uten etablert osteoporose. Han stiller spørsmål om hva kostnadene vil være for et nytt bisfosfonat som ibandronat, dersom en skal behandle kvinner som ikke er syke, men som har risiko for osteoporose. - Én ting er godt kontrollerte studier. Å sette slik behandling ut i livet i stor skala, er noe annet, sier han. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
Stakkestad publiserer denne måneden resultater fra en stor flernasjonal studie der mer enn seks hundre kvinner har prøvd det nye bifosfonatet ibandronat. Flere hundre norske kvinner har deltatt i den aktuelle studien. Undersøkelsen er den første som viser at det nye preparatet både er trygt og effektivt, når det gis intravenøst for å forebygge benskjørhet hos postmenopausale kvinner. Konklusjoner på plussiden
En rekke konklusjoner endte på plussiden: - Kvinner med lavest bentetthet hadde best effekt av preparatet. - Høy dose ga bedre resultat enn lav dose. Injeksjoner av to milligram fire ganger i året var maksimum, og ga en økning i bentetthet i ryggsøylen på 2,5 prosent etter ett år. - Kontrollgruppen, som fikk placebo, var den eneste gruppen som endte opp med lavere benmasse etter behandlingen. Muskelsmerter
- Mest spennende er det vel at preparatet kan gis så sjelden. Gledelig er det også at preparatet gir såpass stor bedring allerede etter ett år. Også bivirkningsprofilen var oppmuntrende. Stort sett lå bivirkningene på samme nivå som placebo. Unntaket var muskelsmerter, som forekom hos tolv til tjueto prosent av pasientene, mest etter den første injeksjonen, sier Stakkestad. Et foregangsland
Stakkestad konstaterer at Norge er et foregangsland i osteoporoseforskningen. - Neppe noe land i verden har deltatt med så mange pasienter i utviklingen av ibandronat, som Norge. På landsbasis snakker vi om 2500 kvinner, når vi tar med både behandlings- og profylakse-studier. Årsaken til at vi er så aktive, skyldes nok at benskjørhet er så utbredt i Norge, sammenlignet med andre land, sier han. Tidligst om et år
Stakkestad var tidligere avdelingsoverlege, men leder nå det private instituttet CECOR i Haugesund og Stavanger. Senteret utfører forskning på oppdrag fra ulike farmasøytiske firmaer. Til utprøvingen av ibandronat har senteret bidratt med 1500 pasienter, i ulike studier. Det nye midlet kan tidligst være på markedet om ett til to år. Det forutsetter at andre studier av preparatet som er i gang, viser like gode resultater. Medikamentet vil i første omgang være aktuelt for kvinner med allerede etablert osteoporose.
Fascinert og avventende Professor Jan Arvid Falch mener muligheten for å gi behandling bare fire ganger i året, er forlokkende. Samtidig avventer ekspertene. - Dette er en stor og interessant studie. Undersøkelsen viser klart at medikamentet kan forhindre bentapet som kommer i årene like etter overgangsalderen, fastslår professor Jan Arvid Falch ved osteoporoseklinikken på Aker sykehus. - Men på tross av at de fleste kvinner taper benvev i denne fasen av livet, er det ikke alle som utvikler etablert osteoporose, det vil si lav benmasse og benbrudd. Vi må derfor vite hvem som trenger slik behandling for å forhindre brudd, og det sier denne undersøkelsen ikke noe om, konstaterer Falch. Han mener at det ikke er aktuelt å benytte ibandronat eller andre bisfosfonater hos kvinner med tilnærmet normal benmasse. Forlokkende
Falch merker seg at preparatet kan gis sjelden: - Det er forlokkende at det å gi medikamentet kun hvert kvartal ser ut til å ha effekt på benmassen. Dessverre vet vi ikke om dette også vil redusere risikoen for å få brudd. Tidligere er det lagt frem data fra en undersøkelse hvor kvinner med etablert osteoporose ble behandlet med ibandronat hver tredje måned. Disse kvinnene fikk også en økning i benmassen, men det var ingen sikker effekt på risiko for å få brudd, forklarer Falch. Også Atle Klovning, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved seksjonen for allmennmedisin på Universitetet i Bergen, er avventende: Frykter bivirkninger
- I utgangspunktet er det besnærende med fire injeksjoner i året. Selv ville jeg likevel vært tilbakeholden med å gi preparatet. For det første er ett år alt for lite til å kunne si noe om bivirkninger. For det andre så har ingen kunnet dokumentere at større bentetthet betyr færre brudd. Før et preparat som ibandronat tas i bruk, må det være godt dokumentert at midlet reduserer bruddfrekvensen, sier Klovning. Klovning har tidligere vurdert nytten ved å bruke bisfosfonatet alendronat til kvinner uten etablert osteoporose. Han stiller spørsmål om hva kostnadene vil være for et nytt bisfosfonat som ibandronat, dersom en skal behandle kvinner som ikke er syke, men som har risiko for osteoporose. - Én ting er godt kontrollerte studier. Å sette slik behandling ut i livet i stor skala, er noe annet, sier han. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 15/03
Øystein Eiring
