Raskere slagbehandling i nord

ALTA (Dagens Medisin): Foruten Kirkenes og Hammerfest kan nå også Klinikk Alta gi trombolyse, som det tredje stedet i Finnmark.

Bare ni prosent av slagpasienter i Hammerfest rekker frem i tide og kan få trombolyse, viser 2019-tallene fra Norsk hjerneslagregister, som nylig ble publisert. I Kirkenes var tilsvarende tall på seks prosent, i Tromsø 30 prosent. På landsbasis er snittandelen på 21 prosent.

«Ikke et øyeblikk for tidlig»
Prognosen for slagpasienter har bedret seg dramatisk de siste årene, med 25 prosents reduksjon i dødelighet fra 2012–2016.
Og Norge er det landet hvor en slagrammet har størst sjanse til å overleve etter et akutt hjerneslag.

Det er dokumentert at trombolysebehandling for pasienter med akutt hjerneinfarkt reduserer funksjonshemming hvis behandlingen starter innen 4,5 timer fra symptomdebut. Dette er også en hovedanbefaling i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.

Ved trombolysebehandling gis det et blodproppoppløsende middel. Ved hjerneslag dør to millioner hjerneceller hvert eneste minutt, så det er viktig at denne behandlingen startes så raskt som mulig.

Finnmark har spredt befolkning og langstrakt geografi. Og ettersom tid er det avgjørende i hjerneslagbehandlingen, kommer tilbudet om slagalarm i Alta ikke et øyeblikk for tidlig, mener avdelingsleder Renate Jakobsson og medisinsk fagsjef Harald G. Sunde ved Finnmarkssykehuset HF.

Det er AMK og ambulanse som slår slagalarm etter funn på NIHSS-score. (Brukes i kartlegging av nevrologiske utfall,journ.anm.)

Mottaksapparatet på Hammerfest sykehus settes så i gang, og LIS-lege, radiolog og akuttmottak varsles. Også radiograf i Hammerfest og Alta kalles inn. Et lyd- og bildestudio er etablert og sørger for at de to enhetene kommuniserer.

– Om teknikken svikter, bruker vi mobiltelefon, viser Jakobsson til.

– Slagalarm i Alta skulle egentlig starte opp i mars, men ble grunnet korona operativ i mai. I forkant av etablering av slagalarmen er det gjort et stort arbeid, med mange involverte, forteller de to.

– En tverrfaglig arbeidsgruppe fra alle involverte profesjoner utviklet pasientforløpet, og ett av suksesskriteriene var at nevrolog fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) bidro til kvalitetssikringen.

– Det var rett og slett et utredningsarbeid om praktiske detaljer – hvem gjør hva og når hele veien – det å ha en person som hadde tid til å utarbeide dette, og som hadde kompetansen. Vedkommende ble frikjøpt i en del av stillingen i en periode for å delta i dette, og dette er vi takknemlige for.

23 pasienter
Jakobsson viser til at metodikken er hentet fra Ål i Hallingdal, som har en lignende modell. I Ål er imidlertid CT fjernstyrt av radiograf fra sykehus, mens i Alta har man radiograf fysisk til stede.

– Det unike hos er at vi gir trombolyse prehospitalt inne på en CT-lab uten å ha til stede det fysiske nettverket som det egentlig er behov for.

Siden oppstarten har det blitt slått slagalarm for 23 pasienter, hvorav to har fått trombolyse. Den aller første pasienten ble sendt til UNN for trombektomi – «utfisking» av blodpropp i hjernen endovaskulært – etter å ha vært innom CT-laben i Alta. (Pasienten har selv stått frem i mediene og fortalt om dette, red.anm.).

– For at vi skal ha god kontroll, og for at det ikke bare skal bli et tilbud som går uten at vi evakuerer det, sikrer vi at vi korrigerer kursen ved behov, sier hun.

– Så lenge det ikke blir avklart at pasienter har behov for «storåre»-operasjon, skal de videre til slagenheten i Hammerfest, som har det medisinskfaglige ansvaret.

 Øver hver uke
Jakobsson forteller at det øves en gang i uken, der ulike scenarier gjennomgås.

– Hvis ting går skeis, sender folk innspillene til meg, vi går igjennom dem og korrigerer fortløpende. De 23 pasientene, foruten den som hadde behov for trombektomi, har av ulike årsaker blitt sendt til slagenheten i Hammerfest for å få oppfølging. De har gjerne hatt nevrologiske symptomer som må utredes videre.

Nedslagsfeltet for klinikk Alta er foruten Alta med rundt 20.000 innbyggere, Kautokeino med nær 3000 innbyggere og Loppa kommune med cirka 1000.

Kostnaden er overkommelig, peker de på:

– For vi hadde CT-en fra før, så hvorfor skulle vi ikke bruke den til dette også? Og vi hadde beredskapsvakt for radiograf fra før. Tidligere kunne man ikke gi trombolyse til tross for at CT var på plass.

– Fordi det å avklare CT og for å kunne gi behandlingen, må mange involveres. Det er mye samarbeid rundt som skal fungere.

– Mange av disse pasientene tapte tid og måtte videre til Hammerfest for utredning. Nå kan vi behandle tidligere, konstaterer Jakobsson.

Vil korte avstandene
Norsk hjerneslagregisters tall fra 2019 viser at Finnmark har lave trombolysetall.
Dette skyldes at pasientene kommer sent til behandling, påpeker Harald Sunde:

– Hovedgrunnen til lave trombolysetrall er at vi får pasientene sent inn, noe som igjen i stor grad skyldes lange avstander. Data viser at de pasientene som ankommer våre sykehus innen tidsvinduet, får trombolyse i like stor grad hos oss som i resten av landet, sier Sunde.

– Vi håper at innføringen av trombolyse i Alta vil være med på å korte ned transportavstander og derved få opp andelen av hjerneslagpasienter i Vest-Finnmark som får trombolyse. Disse tallene får vi først i 2021 og 2022.

Variasjon mellom sykehus
Ifølge Norsk hjerneslagregister ble 22 prosent av pasientene i Norge med akutt hjerneinfarkt behandlet med trombolyse i 2019.

Det er en stadig økning i andelen av dem som behandles med trombolyse, både i aldersgruppen over og under 80 år. Sammenlignet med andre land er dette en høy trombolyseandel: I Sverige er andelen på 14 prosent og i Danmark er den på 21 prosent.

Noe av årsaken til høyere trombolyseandel i Norge synes å være at det gis trombolyse til en større andel av pasienter med mindre alvorlige hjerneslag i Norge enn i Sverige, mens det er mindre forskjell i forhold til Danmark. Det er fortsatt betydelig variasjon i trombolysefrekvens mellom sykehusene i Norge.