Eksporterer psykisk helsehjelp til Sverige

KARASJOK /KAUTOKEINO (Dagens Medisin): Nord-Sverige sender pasienter til Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Karasjok.

Så langt har opptil 50 svenske pasienter fått behandling ved SANKS. Pasientene har reist fra alle de nordlige länene i Sverige, flesteparten fra region Jämtland og Härjedalen.

– Det hele startet med en svensk mann som holdt på med reindrift, forteller SANKS-leder Gunn Heatta til Dagens Medisin.

– Han var suicidal, og følte ikke at han fikk den hjelpen han trengte i Sverige. Han ble tipset om oss, og fikk behandling her. Han ble så fornøyd at han tok med seg dette tilbake, og fortalte helsetjenesten på svensk side om oss.

–  Dette var i en tid da Sverige plutselig kom på at de hadde minoriteter, rundt 2015 og 2016, og fikk midler til minoritetsarbeid. Region Jämtland og Härjedalen fant da ut at den største minoriteten de hadde var samer. De satte ned en arbeidsgruppe for å jobbe med dette. Da fikk vår tidligere pasient med seg denne arbeidsgruppen, og kom på besøk til oss.
–  De kom en januardag. Da var det 40 kuldegrader, minnes Heatta, som forteller at det raskt etter dette kom på plass en avtale med svenskene.

– Vi startet med å dra dit og ha møter og opplæring i kulturforståelse, og vi fikk i stand en formell avtale.

Må ha med betalingsgaranti
Avtalen går ut på at pasienter som på bakgrunn av språk eller kultur har behov for behandling, både poliklinisk og gjennom innleggelse, skal kunne få det. Avtalen handler også om spesialisering, hospitering og praksisplasser.

–  I det hele tatt alt vi driver med. Avtalen er veldig konkret og klar og tydelig – og lett å forholde seg til.

– Vi får godt betalt
Det eneste som kreves fra pasienten er at vedkommende har med seg en betalingsgaranti. Det startet først med at kun én psykiater kunne innvilge en slik garanti, men nå kan alle leger i region Jämtland og Härjedalen gjøre det, forteller Heatta.
–  Tjener dere på dette?
– Vi får godt betalt for dette, og tar de samme beløpene gjestepasienter betaler. Pasientene har penger med seg i ryggsekken kan man si. Ett eksempel er en pasient som var innlagt hos oss i cirka tre uker på rustenheten, og for det fikk vi 200.000 kroner.

–  Hvordan sikrer dere at dere ikke holder pasienten for lenge fordi det er lukrativt?

–  Behandlingsgarantien er innvilget på en innleggelse som varer så og så lenge. Vi kan ikke starte et nytt tiltak uten en ny avtale, sier Heatta.
– Fortrenger de svenske pasientene de norske som har krav på tilbud, slik at norske pasienter venter lenger?

– Norske pasienter trenger ikke vente lengre på grunn av svenske pasienter. Vi forholder oss til alle retningslinjene, prioriteringsveilederen, og har ikke fristbrudd. 

Heatta opplyser at SANKS snart utvider tilbudet, og avtaler med Dalarna, Västerbotten og Norrbotten er på trappene. Avtalen går begge veier. Norge skal også kunne sende pasienter til Sverige.
– Ingen norske pasienter har så vidt jeg kjenner til reist til Sverige. Én norsk får behandling i Rovaniemi i Finland - vi har en avtale med Finland men den er mer overordnet, og betalingsgarantien går via sykehuset i Rovaniemi.

Må møte pasienter på grensen
Noen av de om lag 50 svenske pasientene som er blitt behandlet ved SANKS, får poliklinisk behandling fra SANKS’ nasjonale team. Teamet har kontorer i Oslo, Røros, Snåsa, Bodø, Tysfjord og Narvik. Teamet er et lavterskeltilbud til personer som ønsker en terapeut med kompetanse på samisk kultur og samfunnsforhold.

På grunn av forsikringsordninger kan ikke helsepersonell fra SANKS behandle pasienter over grensen i Sverige.

–  Dermed er det slik at en SANKS-behandler fra Røros behandler en pasient ved grensen, for eksempel, eller pasienten kommer til kontoret vårt. Polikliniske konsultasjoner koster selvsagt ikke så mye som innleggelser. Samtidig trenger ikke Sverige å bygge opp et eget tilbud, og for dem er dette billigere ettersom de ikke har noen faste utgifter, sier Heatta.

–  Den samiske befolkningen er ikke så stor, og har ikke så mange fagfolk, så vi må samarbeide.
– Et tilbud til hele befolkningen
Teamet har et særlig fokus på samer bosatt utenfor Finnmark og er en del av SANKS sitt polikliniske tilbud.

Heatta understreker at SANKS er et tilbud til alle i befolkningen, og viser til tilbudet er en del av Fritt behandlingsvalg.
Selvmordsbølgen i Karasjok
Noe av utgangspunktet for å etablere behandlingstilbudet rettet særlig mot samisk befolking, var selvmordsbølgen i Karasjok på 80-tallet. I en periode over noen år var det svært mange selvmord i de samiske samfunnene.

– Det psykiatriske ungdomsteamet vårt ble startet opp som en direkte følge av dette, forteller Heatta.

–  Selvmordsproblematikk er et tema vi har vært opptatt av og jobber med. Vi har blant annet en doktorgrad her på huset som har sett på nettopp dette.

– Viser at man får styrket fagmiljøet

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, og medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, besøkte SANKS i Karasjok denne uken.

–  Jeg er imponert over arbeidet de gjør ved SANKS, og ikke minst møtet med en så sterk helseleder som Heatta. Jeg oppfordrer dem til å fortsette med dette, og hvis andre deler av norsk helsetjeneste kan dra nytte av personer utenfra så har jeg ingenting imot det.
– De samiske fagmiljøene er uansett små og svake. Dette prosjektet viser at man får styrket fagmiljøet, og SANKS viser til at de har gode resultater fra behandlingen, sier Stensland til Dagens Medisin.

Om SANKS:

• Ligger under Finnmarkssykehuset HF
  
• Alle fra hele Norge kan henvises til SANKS, dersom de ønsker det
  
• Tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå for barn, unge og voksne innen psykisk helsevern og rus.
  
• SANKS hovedkontor er lokalisert til Karasjok og Lakselv. Nasjonalt team er et tilbud spesielt for de bosatt utenfor Finnmark.