Satser millioner på desentralisert tilbud til nyrepasienter

ALTA (Dagens Medisin): Hos pasienter med alvorlig nyresykdom trenger mange kronisk nyreerstattende behandling. De to behandlingsformene som finnes, er dialyse og nyretransplantasjon. Det benyttes i hovedsak to ulike typer dialyse, hemodialyse (HD) eller peritonealdialyse (PD).

Kort sagt foregår HD-rensing av blod ved hjelp av en kunstig nyre i en maskin, mens man i PD bruker bukhinnens membranegenskaper og fjerner slaggstoffer fra kroppen ved å fylle bukhulen med et par liter dialysevæske, som blir byttet flere ganger daglig.

Finnmarkssykehuset har bygget opp seks dialysesentre i Hammerfest, Alta, Lakselv, Kirkenes, Vadsø og Berlevåg, for å tilby befolkningen dialyse der de bor.

Sparer tid – og mange reiser

En av dem som drar nytte av det nye tilbudet, er Dagfinn Bjørnæs (80) fra Alta, som på grunn av en arvelig genetisk sykdom er avhengig av dialyse i fire timer tre ganger ukentlig. Dersom det ikke hadde vært et tilbud i Alta, måttet han ha reist 30 mil tur-/retur Hammerfest hver gang.

– Min mor måtte reise langt for å få dialyse, og det var veldig slitsomt for henne. Mine barn må kanskje også få dialyse etter hvert, så jeg er veldig glad for at det finnes et tilbud her i Alta, både for egen del og for andres, sier Bjørnæs, som legger til at han føler seg både godt ivaretatt og trygg under sykepleier Guro Sofie Rønqvists pleie.

– I Tromsø sa de til meg at «oppi Alta, der kan dem det», smiler han.

Høy kost, høyere nytte

Medisinsk fagsjef Harald G. Sunde i Finnmarkssykehuset erkjenner at det å ha seks desentraliserte dialysesentre, er dyrere enn om man hadde bygget opp én stor dialyseenhet.

– Men dette er ikke mulig i Finnmark på grunn av avstandene, sier han.

Satellitten i Berlevåg koster 3,4 millioner kroner i året å drifte, men alternativet med å skysse pasientene tur-/retur Kirkenes tre ganger i uken, er nesten like dyrt.

– Vi sparer jo en del på mindre pasientreiser, men det er ikke slik at vi ved å opprette dialysestasjonene, går i pluss. Det koster jo skjorta, men for dem det gjelder, er gevinstene større enn kostnadene, fastslår Sunde.

– Mange av disse pasientene reiser jo mye allerede, til kontroller av hjertet for eksempel, supplerer Kristin Haldorsen, som er sykepleier ved dialysesenteret på Klinikk Alta.

– Vi snakker jo faktisk om mennesker, som skal leve med dette i årevis. Det er ganske utmattende å skulle reise så langt så mange ganger ukentlig. Her har vi en pasient som har mulighet til å jobbe litt ved siden av, noe som er viktig for livskvaliteten; følelsen av ikke bare å være syk, tilføyer hun.

Dialysepasientene som behandles av satellittene rundt om i gamle Finnmark fylke, har allerede vært utredet og avklart og fått sin første dialyse enten i Hammerfest eller ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) før de får resten av oppfølgingen lokalt.

Seks sentre, 21 pasienter

Dialyseenheten i Hammerfest betjener fem pasienter, i Lakselv er det nå fire dialysepasienter, mens det er tre i Kirkenes, to i Vadsø og to i Berlevåg.

I Alta er det fem dialysepasienter som kommer inn for å få renset blodet fra to til fire ganger i uken, enten frem til en transplantasjon eller resten av livet.

– Det kan være forårsaket av høyt blodtrykk, diabetes som har blitt dårlig regulert gjennom mange år, forgiftninger, eller medfødte genetiske sykdommer, sier Haldorsen, som melder om stor interesse for å jobbe ved dialysesenteret.

– Mange synes dette ser spennende ut, og noen har ønsket å prøve seg som dialysesykepleier. Men vi gir dem som ønsker muligheten, til å hospitere hos oss for å vurdere om dette kan være noe for dem, sier hun.

En av dem som har fått muligheten, er Tuva Marie Steen.

– Jeg jobber egentlig på sengeposten, men fikk spørsmål om jeg ville prøve meg her. Det takket jeg ja til, og jeg synes det er veldig interessant.

Håper på ny nyre

Dagfinn Bjørnæs sto på transplantasjonslisten, men ble tatt ut på grunn av en hjerteoperasjon som krevde at han ble satt på clopidogrel (Plavix).

Likevel; han har ennå ikke mistet håpet om å få en ny nyre og slippe dialysebehandling.

– Jeg har hørt om andre 80-åringer som har fått transplantasjon, så vi får de i februar når jeg kommer inn på lista igjen, sier han.

– Ikke mange nok enheter

Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT) er glad for de seks dialyseenhetene, men skulle gjerne ha hatt flere. Nefrolog Marit Solbu ved UNN ser behovet, men også utfordringene.

Alf Birger Olsen representerer Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT) i Finnmark. Han er glad for de seks satellittene som finnes i Finnmark, men skulle gjerne ha hatt enda flere enheter.

– Det som er utfordrende, er at det i perioder kan være flere dialysepasienter i en kommune, og i perioder ingen. LNT mener Finnmarkssykehuset bør være i forkant slik at de raskt kan opprette et tilbud i kommunen som pasienten bor i, når man ser at det blir behov, sier han.

For til tross for de seks satellittene som finnes, er avstandene i Finnmark så store at en pasient i Honningsvåg må reise 16 mil til nærmeste satellitt i Lakselv.

– Og det er ofte snakk om tre ganger i uken. Vi er opptatt av at Finnmarkssykehuset, med Helse Nord i ryggen, får opprettet flere poster det folk bor, enten det er i Hasvik, Honningsvåg eller Kjøllefjord, når nefrologene ser at pasientene nærmer seg stadiet der de får behov for dialyse.

Dilemma

Marit Dahl Solbu er nefrolog ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og en av dem som ambulerer til Finnmark. Hun støtter LNT i at det er behov for flere satellitter, men ser også utfordringer med dette.

– For å drifte en dialysepost, kreves det en komplisert og omfattende opplæring av sykepleiere. Det må også være to personer på vakt så lenge dialysen pågår, og de må rekrutteres fra kommuner som allerede har begrensninger i sykepleierressursene og også andre pasientgrupper å ivareta, sier Solbu.

– Samtidig er det snakk om veldig syke pasienter med langvarig og livsnødvendig behandling. Det å legge lang reisevei på toppen av dette, er ekstremt slitsomt, ikke minst i Finnmark der avstandene er lange og det er årstidsvariasjoner på hvor godt reisen fungerer, poengterer hun.

I fjor vinter var flere av veiene langs kysten stengt på grunn av været i opptil 100 dager.

– Vi har flere eksempler på pasienter som ikke kommer seg hjem etter dialysebehandlingen. Derfor mener vi nyreleger at det bør finnes et system for raskt å få etablert dialyseposter når det trengs. Det tar tid, ofte et år, å fatte beslutninger, få i stand det tekniske, lyse ut stillinger, ansette og trene opp personalet. Det er altfor lang tid for disse pasientene. Vi bør ha en tettere dialog med Finnmarkssykehuset og kommunene om dette, og finne løsninger sammen.

Behovet vil øke

Prevalensen av pasienter med behov for dialyse er på om lag 1700, ifølge Norsk nyreregister. En femdel av dem får hjemmedialyse. De øvrige må inn til et senter for å få renset blodet.

– Prevalenskurvene går gradvis oppover og vi tror behovet vil øke, også i Finnmark, så et eller annet må gjøres for å sikre tilgangen.

Solbu minner om at Helsedirektoratet fastslår at ingen pasienter i Norge bør ha mer enn én times reisevei til nærmeste dialyseenhet.

– Det vi ser hittil, er at det ikke har vært behov for å legge ned noen av de seks dialysesatellittene, og at de som jobber der, har nok pasienter for å få et akseptabelt vedlikehold av kompetansen.

Det er også et nasjonalt mål om at 30 prosent av alle som trenger dialyse, skal få behandlingen hjemme. I de fleste tilfeller gjennomføres hjemmedialyse i form av peritonealdialyse:

– Det er et mål som står høyt på agendaen, også i Nord-Norge. Vi prøver det først, men ikke alle er egnet for det, oppsummerer Solbu.

– Vi ser utfordringen

– Finnmarkssykehuset er kjent med Helsedirektoratets anbefaling om at det ikke skal være mer enn én times reisevei til dialyse. Nettopp dette er begrunnelsen for at vi har bygget opp det desentraliserte tjenestetilbudet i Finnmark, sier medisinsk fagsjef Harald Sunde i en kommentar.

– Vi ser utfordringen med at det kan ta lang tid fra et behov for en ny lokalisasjon blir foreslått til tjenestetilbudet der er etablert. Vi må nok godta at det tar tid å skaffe utstyr, rekruttere ansatte og få dem lært opp. Vi kan imidlertid bli bedre på prosesser som går på å identifisere nye lokalisasjoner, ta en beslutning i Finnmarkssykehuset om etablering av ny dialyseenhet samt raskt få tilgang på leide lokaler. Alle disse prosessene bør kunne gå raskt når vi nå har gjort oss erfaring i foretaket om dette, mener han.