Utredning: Nei til sammenslåing av sykehusene i nord

Det er konklusjonen i utredningen som har sett på om en sammenslåing av de to sykehusene vil styrke helsetilbudet i landsdelen.

Regjeringen har fastslått at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Finnmarkssykehuset skal slås sammen. I januar ga helseminister Bent Høie (H) Helse Nord i oppdrag å utrede en eventuell sammenslåing.

• Dette sier Helse Nord-direktøren om rapporten: – En sentralisering ingen vil ha

Nå konkluderer prosjektgruppen bak utredningen enstemmig:

–  Samlet anbefaler prosjektgruppen at helseforetakene Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset ikke slås sammen. En sammenslåing vil over mange år ta ledelseskapasitet og - oppmerksomhet.

–  En slik prosess vil påvirke fagfolkenes mulighet for å gjøre jobben sin. Det er ikke funnet noen indikasjon på at pasienttilbudet til befolkningen i Troms og Finnmark vil bli styrket ved en sammenslåing, på en slik måte at det forsvarer risikoen, skriver prosjektgruppen.

De mener også at det er stor risiko for at Universitetssykehuset Nord-Norges posisjon som region- og universitetssykehus vil bli svekket ved en sammenslåing:
– Dette vil kunne få betydning for tilgjengeligheten til et likeverdig høyspesialisert behandlingstilbud for befolkningen i hele Nord-Norge og det vil kunne svekke Universitetssykehuset Nord-Norges viktige rolle som sentral aktør i den faglige utvikling i Helse Nord.

Etter prosjektgruppens vurdering, vil målsettingen om å styrke det desentraliserte tilbudet i Finnmark og det spesialiserte tilbudet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, best kunne oppnås innenfor dagens foretaksstruktur.

I januar sa helseminister Bent Høie (H) at sammenslåing vil føre til et bedre helsetilbud for de som bor i Finnmark:

– Ved å fjerne unødvendige administrative skiller, vil pasientene få et mer helhetlig tilbud. Mange pasienter fra Finnmark behandles i dag både ved UNN og Finnmarkssykehuset, og et slikt grep vil skape en mer sømløs organisering rundt den enkelte pasient. Samtidig er det viktig å understreke at prinsippet om stedlig ledelse fortsatt er en sentral forutsetning, sa Høie til Dagens Medisin.

I februar sa Høie: – Det er vår politiske mening at det å koble Finnmarkssykehuset og klinikkene der tettere til UNN, vil bidra til rekruttering i den desentraliserte strukturen.

- Risiko
Men rapporten sier det motsatte. Prosjektgruppen trekker frem at en sammenslåing vil få negativ effekt for særlig fire områder.

Det er størst risiko for at en sammenslåing ikke vil gi et styrket behandlingstilbud til den nordnorske befolkningen når det kommer til region- og universitetssykehusfunksjonen, som prosjektgruppen mener vil svekkes.

– Universitetssykehuset Nord-Norge har de siste årene hatt en synkende andel av forskningsaktiviteten nasjonalt. Skal dette snus må det gjøres strategiske og praktiske grep.

– Et sammenslått helseforetak vil, sammenlignet med dagens Universitetssykehus Nord-Norge, ha en enda større overvekt av lokalsykehusfunksjoner. Ingen andre region- og universitetssykehus i Norge har en slik sammensetning av virksomheten. Styrking av undervisning, forskning og høyspesialisert virksomhet må konkurrere om oppmerksomhet fra daglig drift. Erfaringene at operative oppgaver ofte vinner.

– En sammenslåing kan bety at fagmiljøene i Tromsø i større grad må ivareta og følge opp lokalsykehusfunksjoner, istedenfor å ha oppmerksomheten mot regionsykehusoppgaver og det høyspesialiserte behandlingsansvaret.

–  Det kan bli mindre attraktivt å jobbe ved et region- og universitetssykehus om man ikke får «dyrke» de høyspesialiserte delene av jobben, skriver prosjektgruppen blant annet.

Også samhandlingen med kommunene vil lide, peker rapporten på.

–  Et sammenslått helseforetak skal samhandle med 49 kommuner, tilsvarende 12prosent  av kommunene i landet og 35 prosent av landets areal.

–  Den store utfordringen og risikoen vil, både i overgangsfasen og permanent, være at helseforetaket bruker store ressurser på å få til en samlet utvikling i samarbeidet med kommunene, uten at det gir effekter for samhandlingen om pasientene. De 49 kommunene er svært uensartet.

Prosjektgruppen skriver videre:

–  Det er en klar oppfatning at en sammenslåing vil medføre stor risiko for hvordan ledelse i en slik ny og kompleks helseforetaksstruktur kan organiseres og utøves på en god måte.

–  I sammenslåingsperioden er lederskapets tilstedeværelse og synlighet avgjørende faktorer for å trygge medarbeiderne, skape oppslutning og gjennomføre oppdraget. De to helseforetakene har ulik organisasjonsstruktur, og uavhengig av hvordan et sammenslått helseforetak organiseres, vil en reorganisering være nødvendig.

–  Det er høy risiko for at utviklingsarbeid og kvalitetsforbedrende initiativ vil måtte nedprioriteres til fordel for oppgaver med omstruktureringen. Det er også bekymring for hva dette kan bety for trepartssamarbeidet, arbeidsmiljøet, og rekruttering og stabilisering av fagmiljøer, samt kanskje særlig for forskning og innovasjon. Fokuset på pasientsikkerhet vil, i tillegg til store IKT-innføringer og flere byggeprosjekter, også måtte konkurrere med en omfattende og langvarig sammenslåingsprosess.

Både UNN og Finnmarkssykehuset har for tiden store bygge- og IKT-prosjekter, og en sammenslåing vil medføre stor risiko for prosjektene, skriver prosjektgruppen:

–  Nye sykehus i Hammerfest og Narvik er under planlegging, og Universitetssykehuset Nord-Norge skal utrede fremtidige bygningsmessige løsninger for det psykiatriske tilbudet på Åsgård. Prosjektinnramming for oppfølging av arealplanen for sykehuset i Harstad står også på dagsorden.

–  Begge helseforetakene må de neste tre årene involvere seg tungt i innfasingen av en ny versjon av det elektroniske pasientjournalsystemet og innføringen av elektronisk kurve- og medikasjonsløsning.

–  Implementeringsfasen er ressurskrevende fordi alt fagpersonell skal gjennom opplæring, og det skal utvikles nye måter å arbeide på slik at mulighetene i systemene kan tas i bruk. Det vil også kreve betydelig ledelsesoppmerksomhet på alle nivå. Samtidig skal aktiviteten i pasientbehandlingen opprettholdes og utvikles.

–  Gjennomføring av et sammenslåingsprosjekt vil øke belastningen på organisasjonen og medføre stor risiko for disse prosjektene. Belastningen på organisasjonen blir for stor. I innføring av IKT-løsningene er helseforetakene vevd sammen i et finmasket nett der det er store interne avhengigheter. Økt risiko i gjennomføringsfasen vil kunne påvirke hele helseforetaksgruppen.

Prosjektstyret har bestått av blant annet brukerrepresentanter, tillitsvalgte, verneombud, helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, administrasjon, UiT – Norges arktiske universitet, Sametinget og Helse Nord.

Rapporten legges i november legges frem for styrene i Finnmarkssykehuset HF og UNN HF, før den behandles i styret i Helse Nord RHF den 27. november. Det er det regionale helseforetaket som er prosjekteier, og leverer rapporten til helseministeren i begynnelsen av desember. Deretter skal rapporten ut på høring, før politisk behandling.