Rapport: Kan ikke forvente vesentlig effekt av sammenslåing

Som kjent har regjeringen fastslått at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Finnmarkssykehuset skal slås sammen. Men en eventuell sammenslåing skal utredes, noe Helse Nord har fått ansvar for.

Stordriftsfordeler?
I forbindelse med utredningen bestilte Helse Nord en helseøkonomisk analyse, som blant annet har sett på om det er stordriftsfordeler i sykehus, og hvordan sammenslåtte sykehus samarbeider.

Etter å ha gjennomgått internasjonal faglitteratur på området, og etter å ha sett på eksempler andre steder som kan sammenlignes med de to sykehusene, konkluderer rapporten følgende:

–  Samlet sett gir litteraturgjennomgangen liten grunn til å forvente vesentlige effekter av en sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset på de områder som er diskutert.

– Mulig gevinst på andre områder
– Det kan imidlertid være at en sammenslåing kan gi gevinster på andre områder enn dem som er berørt i denne rapporten.

Rapporten trekker videre frem at det er et viktig premiss at UNN og Finnmarkssykehuset allerede er en del av et felles regionalt helseforetak, nemlig Helse Nord RHF.

Forfatterne av rapporten skriver også at på grunn av dette, kan en i utgangspunktet argumentere for at den potensielle gevinsten hentes ut ved et nærmere samarbeid mellom de to sykehusene, som moderforetaket Helse Nord skal initiere.

Men de legger til:

– Skal sammenslåingen gi vesentlige kostnadsmessige innsparinger, må en gjøre endringer i funksjonsfordelingen og sentralisere akutte tjenester.
– Dersom dette ikke er aktuelt, for eksempel som følge av at reiseavstandene i akuttkjedene blir for lange, er det lite å hente i form av økt kostnadseffektivitet gjennom en sammenslåing.
– Det kan imidlertid være noen gevinster å hente ved å slå sammen deler av administrasjonen ved UNN og Finnmarkssykehuset.

Videre anslår rapporten at kvaliteten kanskje kan påvirkes av bedre samarbeid mellom sykehusene:

–  For eksempel ved at sentralisering av høyrisikobehandling, standardisering av forløp for behandling av pasienter med moderat risiko, og desentralisering av lavrisikobehandling.

• Les også: Dette forventer sykehusdirektørene seg av utredningen

Imidlertid pekes det igjen på at ettersom sykehusene eies av et RHF, kan man oppnå dette gjennom at Helse Nord RHF tar initiativ.

–  Langt på vei er jo funksjonsfordeling og organisering basert på disse prinsippene innført i Norge ved at universitetssykehusene har ansvaret for høyspesialisert behandling, mens lokalsykehusene har ansvaret for mindre spesialiserte prosedyrer, heter det i rapporten.
Rotering?
–  Sammenslåing kan kanskje øke mulighetene for rotering av personell mellom sykehusene, men igjen må det diskuteres om slike ordninger kan iverksettes innenfor eksisterende organisasjonsmodell dersom en slik løsning er ønskelig:

– Det eksisterer allerede ordninger ved helseforetakene i Norge som gir muligheter for samarbeid om bruk av legeressurser.

Prosjektleder for gruppen som skal utrede sammenslåingen, Liz Tandberg, sier til Dagens Medisin at rapporten tas med i den videre utredningen.

– Vi tar den inn i den videre argumentasjonen, sier hun.

Mandatet for analysen, som er utført av Helseøkonomisk analyse AS, var å ta for seg følgende problemstillinger:

• Om det er stordriftsfordeler i sykehus
• Om eventuelle stordriftsfordeler kan utløses gjennom sykehussammenslåinger?
• Hvordan påvirkes kvaliteten i sykehusbehandlingen av sykehussammenslåinger?
• Hvordan samarbeider sammenslåtte sykehus?
• Finnes det ulike modeller for samarbeid, og er disse avhengig av om sykehusene fusjonerer eller danner et mer uformelt nettverk?

Selskapet Helseøkonomisk analyse AS og Terje P. Hagen står bak rapporten. Hagen har så langt ikke hatt anledning til å kommentere rapporten overfor Dagens Medisin.